Og for dere som fortsatt synes en dirigent ser litt komisk ut der han står og peiver, så er det vel forståelig hvis jeg sier at det trengs en musiker for å spille. Dirigenten er musikeren, orkesteret er instrumentet. (Jeg vet godt at dette er Ole Kristian Ruuds formulering av hva han driver med, men det er jo godt sagt.)

Altså, for å spille må man normalt øve, og skal flere spille sammen må man øve sammen. Ikke noe mysterium. Og da er dirigenten der, og siden et stykke musikk ikke er helt ferdig fra komponistens side (jeg mener, er du blant de som kan sitte og lese Love me tender eller Mr Tambourine man eller noe sånt? Det finnes noter, på de også, og det finnes også folk som kan lese noter og høre det de leser i hodet, i øret. Jeg er ikke spesielt god til akkurat det uten, nettopp, å øve på det bestemte stykket, men det går altså an.)

Man må selvfølgelig ikke kunne noter, som man sier, for å kunne spille, men når det gjelder klassisk musikk er jo det meste skrevet ned, så da er det jo en fordel å kunne det.

Men normalt vil du som publikummer gjerne høre noen synge. Spille. I dette tilfelle orkesteret og dirigenten sammen. Jeg er ikke orkestermusiker, så jeg er vel litt på tynn is hvis jeg begynner å si for mye om et orkesters indre liv, men som ivrig tilhører kan jeg i hvert fall si at dirigenter, som alle andre på scenen, har sine greier, sin personlighet, måte å gjøre ting, smak, whatever. Det er jo det du kommer for. Å bli satt fyr på, meditere, bli sprø i hodet på en ok eller irriterende måte, beroliget, opphisset. Hva f… som helst, forsåvidt, bare det er musikk.

Det beste jeg har opplevd når det gjelder orkester, var den ene gangen – hittil – jeg hørte Berlinfilharmonien, i Berlin. Jeg var ganske sliten og trøtt, men kom ut igjen litt med den følelsen du har når du har sittet passe lenge i en badstu etter å ha svømt.

Ikke fysisk det samme, men en mental parallell. Ristet i sjela og hivd ut igjen som et nytt menneske.

Berlinfilharmonien er et forbanna bra band, det kan man rolig si, men det trengs en dirigent også, en musiker man også gjerne vil høre.