Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.
Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.
Noen snakker om at min frihet stopper der din begynner, men å tenke sånn avhenger også av at du vet alt om naboen, hva hun vil og trenger. Det er ikke så lett å få til, men det kan være lurt å begynne med at du ikke vet alt og at han på mange måter, om ikke alle, er forskjellig fra deg.
Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.
Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.
Det gjelder å finne balansen...
Kunst, i én genre, eller var det flere...
Det var tåpelig av meg å kommentere en teaterforestilling jeg ikke har sett.
Hensikten med å skrive noe i det hele tatt var å forsvare en manns rett til et privatliv, ikke å forsvare det han eller hans partifeller eventuelt gjør i offentligheten.
