Jeg håper jeg klarer å lære barna at s t y r k e ofte kommer fra svakhet, særlig styrke som bråker litt for mye, generelt for mye styrke. Mange beundrer og til og med respekterer styrke, også når den er en smule dum eller med for lite kunnskap.

Moren min gjorde et litt for enkelt poeng av dette da jeg var liten, hun sa at de som plaget andre var dumme, så hvis noen plaget meg trengte jeg ikke å bry meg om dem.

Det er vel ikke akkurat det du har bruk for å høre hvis du er si 10 år gammel og noen virkelig plager deg, for det stopper ikke plagingen, du har bruk for å kunne forsvare deg, om nødvendig slåss, og du har selvfølgelig bruk for voksne eller medelever som ser ordentlig hva som skjer og kan gjøre et eller annet.

Som voksen, i samfunnet, kan man selvfølgelig irritere seg over at andre får skikkelig applaus fordi de sier at de kan noe, mens du blir sett på som enn stakkar fordi du ikke bjeffer selv om du kan det mye bedre enn han som gjør det, altså bjeffer.

Dumhet er jo noe vi alle har, og heldigvis er det vel også en egenskap, i likhet med andre menneskelige egenskaper, som ikke dominerer en hel personlighet, selv om det kan gjøre det i én bestemt situasjon eller konflikt. Man kan få inntrykk av at en person faktisk er bare dum, fordi vedkommende ikke gir seg på noe som ikke henger sammen, eller en selv, hvis man har såpass blikk på seg selv at man registrerer akkurat det. Stahet kan selvfølgelig være nødvendig, men også dumt. Det blir man nødt til å finne ut av.

Jeg tror ikke nødvendigvis moren min tok helt feil i det hun sa, det er egentlig lett å se noen ganger at usikkerhet fører til at man virkelig er nødt til å ta igjen, si en masse ting som ikke stemmer og i det hele tatt oppføre seg mer som en sinna okse enn en
vennlig slektning av den man snakker med.

Selvfølgelig, hvem som har rett i hva og hvor mye er ikke alltid mulig å se på en enkel måte, men i hvert fall kan det være lurt å ikke la seg blåse over ende av en megafon, men heller gjøre et mentalt opptak og tenke når man kommer hjem eller treffer noen som både lytter og snakker.

Eventuelt må man kanskje også prøve å finne grunnen til at megafonen står på fullt, det er ikke sikkert det ligger oppe i dagen heller.

«Styrke er svakhet» høres ut som et begrep fra Orwells «1984», og man skal vel ofte passe seg for å beskylde folk for direkte løgn, men heller i første omgang prøve å finne ut hva en uenighet egentlig bunner i og hvor mange misforståelser eller omtrentligheter som er oppstått men ikke oppdaget eller korrigert i diskusjonen, på veien mot et slitsomt volum eller en uløselig knute.