En kort oppsummering: Når man sitter der er systemet og øynene innstilt på «Hva har vi her, da?», som når man blar i en bok, delvis, og som når man kikker inn i et skap eller et annet konkret sted i den virkelige verden, delvis. Begge deler skjer samtidig. Fasaden mot omverdenen sier «Ikke forstyrr, jeg konsentrerer meg, dette er viktig eller interessant». Realiteten: Man går inn på steder man ikke trenger å være, fordi man var der for 5 eller 25 minutter siden. Konsekvens: Man forteller seg selv, venner seg til, at uvesentlige ting er vesentlige. Hodet blir slitent av mange omdreininger uten resultat, kroppen av å sitte stille.