Jeg vet ikke hvor lenge det engasjementet for pengene, det lille forretningsprosjektet mitt holder. Jeg satte igang mest fordi jeg hadde lyst til å lage norsk kjøkkendesign, og litt fordi jeg var litt nysgjerrig på hvordan det fungerte å prøve å produsere noe, og med det primære formål å produsere, ikke tjene penger.

Dessuten ville jeg hjelpe folk som sliter med å få til sine egne kreative prosjekter, kreative i kunstnerisk eller samfunnsmessig forstand, ikke forretningsmessig.

Jeg ville selvfølgelig tjene pengene, men de andre tingene var viktigere, bortsett fra at jeg trenger biinntekter og faktisk også pensjon.

Men jobben inneholder kanskje, for meg, litt for mange ting som jeg ikke interesserer meg så veldig for eller liker å gjøre, det er vel nokså mye en administrativ jobb, i grunnen.

Det krever nok forsåvidt andre ting enn systematikk også, en viss innsikt i hvordan man behandler mennesker for å få dem til å gjøre noe for deg, for eksempel, uten at du behandler dem dårlig, og det er selvsagt ikke uinteressant.

Men hele pakka…jeg vet ikke. Det får frem sider i meg som jeg oppfatter som kjedelige eller til og med usympatiske. Kan hende det er bedre å overlate det til folk som virkelig tjene penger på denne måten. Jeg synes ikke jeg har opplevd å møte så mange kjedelige selgere, egentlig, de er ofte i fyr og flamme over ting, og sånt liker jo jeg, privat, i hvert fall nesten alltid.

Men administrasjon er for meg kanskje for rolig, det må i hvert fall ha et innhold som er interessant, det er i så fall det som driver motoren og gjør det til noe, synes jeg. Å være brennende opptatt av administrasjon…det virker på meg ofte som å sveve i løse lufta, diskusjoner om for meg uviktige ting. Hva skal vi med det? må jo være spørsmålet.

Til en viss grad kan man lære seg rutineoppgaver, og så sette dem til side, som en maskin man bruker når man trenger den.

Men jeg har ikke lyst til å bli liksom…direktør. Ro, kanskje, men lite personlig utvikling.