“Samferdselsminister” Jon Georg Dale svarte i spørretimen i Stortinget i dag på spørsmål om Posten. Jeg husker ikke helt ordlyden på spørsmålet, men det var snakk om distriktene, om han syntes det var greit at de fikk et dårligere posttilbud. Om han ville ha det sånn, var vel i grunnen spørsmålet.

Han svarte med malmrøst (nesten) at nei. Nei, det ville han ikke.

Mer sa han ikke i den setningen, og klangen i stemmen var nesten sånn at det kunne vært en valgtale, bare nesten. På nesten samme pust sa han “men det er ikke noe annet som er mulig”, fordi vi har fått e-post, fordi folk har “sluttet å bruke posten”, den utviklingen som vi alle ser.

Deretter kom det en nokså indignert tale om konserner, at de måtte ha penger til investeringer og andre ting. Vet du ikke det, liksom.

Det er på tide å gå opp grensen mellom offentlige tjenester og det private næringsliv, ikke minst når det gjelder tenkemåte og endemål med arbeidet. Vi har faktisk en arbeidsdeling i samfunnet som også gjelder måten å behandle penger, det har ikke vært sånn at enhver del av statsforvaltningen har skullet tjene penger. Om FrP mener det i alle sammenhenger vet jeg ikke, men det er regelmessig det de fronter.

De slenger fortsatt ut ting uten å tenke seg om, forresten.

Det er i hvert fall for enkelt å tenke bare sånn. Diskusjonene burde heller gå på hva man skal bruke penger på, det er selvfølgelig relevant, og hvor stor offentlig sektor skal være, det er jeg også enig i er et opplagt tema til enhver tid, og disse tingene har jo alltid blitt diskutert. Men å si at alle må tenke som en bedrift tenker er faktisk ikke relevant. Det er ikke meningen å sløse med penger, men logikken, systemet i forvaltningen av dem er ikke den samme på en skole som i en produksjonsbedrift.

Vi må slutte å lytte til lyden av en knyttneve når ordene ikke er relevante. Det er lett å skvette når folk som Dale og Tor Mikkel Wara snakker, de legger brystkassa til uansett hva som er innholdet i det de sier. Man må lukke ørene for klangen i stemmen og prøve å sortere hva som egentlig blir sagt.

Det er mulig Posten er et dårlig eksempel, men denne diskusjonen finnes mange steder.

De borgerlige snakker nesten alltid om penger, og interesserer seg for…det de interesserer seg for. Kanskje på tide å diskutere de sakene det handler om også, i dette tilfellet distrikts-Norge, og for eksempel tenke at antallet berørte av en politisk avgjørelse ikke alltid har så mye med saken å gjøre, med mindre man mener at siden akademikere tross alt er i mindretall i befolkningen eller det bor så få på landsbygda spiller de ikke noen spesielt stor rolle i samfunnet – eller i økonomien, for å ta noen fullstendig fritt valgte eksempler…

Ellers synes jeg det er riktig å si at å gi FrP ansvaret for post, jernbane osv er omtrent det motsatte av å la bukken passe havresekken. De er mindre interessert i disse tingene og virker ikke heller som de har spesielt mye kunnskap om dem, så de er ikke de rette til å lede dem og finne løsninger i nye tider, de selger heller unna eller legger ned når de klarer å få det til politisk. De bryr seg heller ikke om det som var, de fornyer hva det skal være etter sitt eget hode.

Jeg trodde politikk var en kombinasjon av at man ville noe bestemt og at man ønsket å tilrettelegge for andre. Når det gjelder frontfigurene i FrP virker det i nokså stor grad som om de har ordnet seg her i livet og oppriktig mener at det eneste som trengs – i samfunnet – er å gi alle muligheten til å slåss for det samme som de har fått til.

Nå har riktignok mange av dem levd på offentlig lønn det meste av arbeidslivet…ser man på CV’ene deres er mange det man kaller politiske “broilere” som ikke har så mange år bak seg i “vanlig” arbeid.

Hva nå det måtte være.


Redigert…