Jeg ser når jeg begynner å bevege meg tilbake til min “gamle” verden, i forrige innlegg om Johan Borgen, at jeg må passe meg for ikke å ta med for mange syke holdninger som var gjengs i den tiden. “Forbryter” og “misbruker” er så belastede ord som ukommentert opplyser så mye feil om en person, for eksempel at det skulle finnes ubelastede mennesker blant oss, eller at noen skulle være uten positive egenskaper eller evne til å ta vare på seg selv. Alt sammen er bullshit.

Selvdestruktivitet finnes i mange hoder, kanskje alle, og når det gjelder positiv holdning har jeg i hvert fall fått min dose fra folk som er såkalt straffedømt, ting jeg aldri kommer til å glemme.

Alle har begge sider i sin personlighet, men jeg foretrekker å hjelpe eller snakke opp en som “ligger nede” når jeg klarer det, siden jeg ofte trenger det selv. Det gir også masse, og litt slakk når man ikke klarer det kan man jo kanskje også håpe man gir seg selv.