Man kan som sagt godt bruke fettet i en stekepanne på nytt, fra forrige steking og litt til, men ikke alt for mange ganger.

Tross alt, når man har stekt kjøtt eller fisk, det sitter mye igjen i panna, det er synd å hive det. Det samme gjelder enda mer i stekeovnen.

Hvis jeg steker opp til en gryte, koker jeg ut panna etter annenhver steking, vanligvis, og har oppi gryta.

Smak og næring.

Og når man finner sin egen måte å steke på smaker det også sykt godt av sausen, eller uansett gjør det jo det, gryter og sauser, det er to forskjellige verdener med og uten kraft. Ikke at jeg gjør det hele tiden, man kan lage masse god stekepannemat også, men i lengden blir det litt ensidig.

Jeg så en kokk en gang på et TV-program eller noe som frøs kraft i isbitformer, så kunne han bare ta ut så mye han trengte. Smart.

Veldig enkelt, dette er ikke å koke kraft, men når du er ferdig med stekingen av et eller annet, koker du altså ut panna med væske. Sleng oppi et glass med et eller annet, skrap ut det som sitter i bunnen og hell oppi gryta, eller lag sausen der.

Du kan bruke vann, vin, øl, fløte (men å helle det oppi desilitervis sånn som jeg faktisk gjorde for en del år siden…gjør som du vil, men du trenger ikke så mye. Egentlig, 2-3 spiseskjeer er ofte nok.)

Rømme og crème fraîche går også fint og gir deg en litt annen side av smaken av…fløte, bare ta i litt ekstra væske hvis det trengs.

Pass på at det er væske nok når det koker, så ting ikke svir seg. Har du i litt mye vann eller noe annet koker du inn sausen på middels varme. Det er alltid lett å gjøre når du har en vid panne, sånn at vannet fordamper fort.

Stå der, og smak underveis. Når den føles passe, altså med nok smak, men ikke for intens, det bestemmer du jo selv hva du liker, så plingplong, i en skål og på bordet med den. Holder jeg på å gjøre ferdig noe annet og har litt tid igjen før jeg skal servere, tar jeg bare i litt mere vann og koker videre på den, og holder på sånn hvis det ellers ikke gjør noe at den koker lengre.

Eller hvis det ligger noe oppi sausen som skal koke lengre.

Husk på at med en gang du tar den oppi smaker vin, for eksempel, pyton oppi der, det må koke sammen med nettopp kraften for å bli til en ordentlig smak. Det er som med mennesker som møtes, det kan føles awkward til å begynne med…men med tid og varme skjer det ting.

Og et visst forhold mellom mengder må det jo være. Tommelfingerregel når du tar oppi noe du ikke helt vet effekten av, salt eller krydder også – ta litt mindre enn du tror og øk heller på hvis det smaker for lite av det du er ute etter.

Løk, hvitløk og sopp er standard for å få mere smak på en saus eller en suppe. Alt sammen stekes eller brunes i større eller mindre grad, hvitløken forsiktig, den tåler ikke så mye varme, selv om, i Spania, i hvert fall, er den grensen dyttet lenger opp enn jeg er vant til. Prøv deg frem. Klimaet er jo mye varmere der nede, selv uten klimaendringer, og den smaken av nokså hardt stekt hvitløk rimte bra med følelsen av hard sol på jorda. Idag er det sikkert et problem for jordbruket og naturen at det er for mye sol i Spania, på grunn av klimaendringene, men i hvert fall. Det smakte litt sånn av vannet fra springen også, synes jeg, det var i Alicante jeg prøvde det.

Kraft av grønnsaker har jeg ennå ikke prøvd ordentlig ut, bortsett fra at man selvfølgelig har ting oppi når man koker vanlig kjøttkraft, gulrøtter, sellerirot og sånne ting. Det er i hvert fall en mildere verden smaksmessig enn både kjøtt- og fiskekraft.

Jeg går ut fra det går an å tilpasse smaken litt på krafta også etter hva man er ute etter, sånn at man har et litt bestemt utgangspunkt for den maten man har tenkt å lage av den eller putte den oppi.

Eller man kan lage den plain, tradisjonell.

Når man snakker om å bli virkelig mett, så er kraft en viktig ting, og i det hele tatt ordentlig mat. Det motsatte er junk food, som man ikke må bruke som basis for kostholdet. Spiser man papp kan man holde på så lenge man bare vil, man blir aldri ordentlig mett.

Som jeg har sagt før, litt skit finnes alltid i livet, jeg har også mine greier jeg stapper i meg av og til, men tar det helt overhånd må jeg gjerne gjøre noe med det til slutt.