2 egg
1/2 løk
salt
tørket estragon
pulver av røkt paprika
Tabascosaus
smør til varming av løk osv

Jeg lagde mitt løk & egg-stæsj til lunsj, med den vanlige blandingen av smør-tabasco-urter (estragon), og i tillegg honning og spansk røkt paprikapulver, som også er litt spicy. Løken gikk oppi der, så eggene når løen var omtrent ferdig.

Det lå en lompe igjen i pakka på benken, som jeg gjerne spiser istedenfor brød i perioder, og jeg må være litt nostalgisk for tiden, for sukker smakte faktisk godt på, det også. Ikke for det, jeg bruker det innimellom hele tiden, men idag var det det jeg hadde mest lyst på.

Det må være flertallsregjeringen som gjør det.

Utrolig nok gikk det også an å spise lompe med smør og sukker ved siden av det der eggestæsjet. Jeg hadde ikke nok lompe til at jeg rakk å sjekke ordentlig, men det gikk an.

Mulig jeg har sagt det før, men jeg traff en rumener en gang, på et kurs i Cambridge, og han introduserte kokt potet med sukker for meg. Bare vanlig sukker strødd over en halv potet. Vi satt i spisesalen (ingen kantine på det universitetet :-D) og det var ganske god mat, noe saus-og poteter-opplegg.

For han rumeneren, han var vel sanger, tror jeg, var dette sånn mamma-kosemat som han hadde fått da han var liten. Det var spiselig, jeg trengte ikke legge det fra meg eller noe sånt, det var bare temmelig overraskende for en norsk gane som jo startet i poteter og saus, den også. Sukker fantes, men ikke der.

Det sto en åpnet flaske østerriksk rødvin på benken også, som smakte godt til. (Altså, den lompa var for lengst spist opp…) Siden jeg bruker chili hele tiden er det alltid et spørsmål om vinen fikser å matche det, og dette fungerte glimrende, bare med respon fra vinen også fra et uventet sted i smaksregisteret, fra bassen, ikke diskanten, som jeg er vant til, fprssåvidt da med hvitvin.

Lave toner, altså, ikke høye, for de som ikke er fortrolig med enkelt musikkspråk.
Men litt fyrverkeri ble det i hvert fall med vinen og maten.

Mat skal vel være fest, egentlig, og da har jeg gitt etter for en vestlending jeg traff en gang som spurte om jeg  festet alene?

Jeg gikk rett ned i nærmeste skyttergrav og ble der, egentlig helt til nå, og mente, seriøst, at det ikke gikk an å feste alene, for en fest er en sammenkomst.

Men kulturene på jorden er så mangfoldige som havets sand. Jeg er jo i godt humør idag…

Kanskje det ikke ville være noen overraskelse for en proff vinkjenner at rødvinen svarte fra magen og ikke fra brystkassa eller hodet.

Men jeg bryr meg ikke om jeg finner opp hjulet en gang til, jeg trives ganske bra med mine egne hjul og vil dessuten gjerne ha med andre på reisene.

Best å ikke være alt for flink, da.

Man må jo få det til, og gidde å lage noe mat av og til også.