Hvem skulle trodd det?

litt olje i spaghettivannet (og salt, selvfølgelig)
“fullkorns”-spaghetti

I panna:

èn hvitløkbåt
smør
bittelitt salt
spisskarve (jeg holder på det navnet, det er jo en karvesort 😉
tørket estragon
thai-chiliolje (litt for mye)
en liten skvett melk

Jeg har aldri trodd på melk istedenfor fløte eller rømme i maten, jeg har alltid forbundet det med Grete Roede og ting som egentlig ikke var så godt.

Men det er vel bare hvis man tenker bare tradisjonelt. Her tenker jeg tradisjonelt, som Erik, Erikmat, altså. Litt hvitløk og fett (smør her), og det man liker av krydder og ting.

Varm hvitløken nok til at det ikke smaker rå hvitløk, og knus det med et eller annet eller ta det vekk.

Man kan bli litt lei av bare fett, smør eller olje, altså. og vann fungerer jo ofte greit for å få det litt luftigere. Men altså, den der melkeavhengigheten går visst aldri helt bort. Asterix får le så mye han vil av norske fløtesauser, eller Obelix. Man kan lage en verden av hva som helst, praktisk talt.

Altså, kok spaghettien først og varm den oppi den sausen etterpå.

Bare kok det inn så det blir klissete, omtrent som hva heter det, spaghetti carbonara.

Det var jo nok smør oppi her, og såpass måtte det vel nesten være når det bare var melk jeg brukte.

Koke inn litt må man uansett gjøre når man har mer væske oppi en sånn panne.

Men det funka.

Fløtesaus, nei, melke-smør-saus, med for mye chili, er veldiggodt.