Arbeidslinja innebærer at velferdsytelsene skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp.”

Sakset fra Wikipedia, sikkert skrevet av en ansatt i FrP, delvis for våre skattepenger, hvis man skal ta det poenget med seg også. Wikipedia har alltid hatt en del tekster som opplagt er skrevet for å påvirke oss politisk, på flere sider av de politiske skalaer.

Så vi skal altså oppdras. Og penger er dagens maktmiddel nr 1, tror jeg er riktig å si. Eller kanskje nr 2, etter fengsel, man risikerer tydeligvis lovens maksimumsstraff for hasjsmugling, 21 år. Hvis det er nok hasj, jada.

Det høres jo flott ut, det der, “stimulere folk til å jobbe”.

Jeg tror jeg vet omtrent hvilket pubsnakk eller kjøkkenbordssnakk som er pakket inn i de ordene: De snylter, de bidrar ikke, han jobber ikke.

Kunnskapen om…oss, er den der? Og samfunnskunnskapen, hvordan står det til med den?

De helt late finnes antagelig, men jeg har ikke møtt dem, bare hørt om dem. De jeg har møtt på trygd er temmelig down and out, enten på grunn av lett definerbar sykdom, ofte psykisk, eller det som vanligvis kalles sosiale problemer, men som egentlig også ofte omfatter lignende problemer. I hvert fall gjelder det flertallet av de jeg har møtt.

Det er rart at noen av dem stemmer på de politikerne som tar fra dem trygdeytelser eller kanskje verre: instruerer systemet til å være kjipt.

Man finner den samme holdningen i mildere og strengere grad mange steder i møter med det offentlige for tiden, her i Oslo, snakker jeg om. Man føler seg av og til som kveg som gjetes rundt, av konduktører eller verst, kontrollører, med litt vekslende sosial kompetanse. De er som sagt ikke helt sprø for tiden, hverken på trikken eller toget, men man får seg fortsatt gjerne en irettesettelse hvis man har gjort noe galt i det nokså rotete systemet deres, med en stil som kanskje hører hjemme litt under vanlig høflighetsnivå.

Jeg tenker, alle de oppleggene er kanskje et speilbilde av hvordan de politikerne har følt seg overfor systemet, før de ble politikere, da. Men har de hatt noe særlig med det å gjøre, eller har de bare lest aviser og snakket sammen? Jeg hadde ikke så dårlig erfaring med systemet, før populistbølgen slo inn.

Akkurat nå er de tingene ganske lugne på toget, men de har ikke vært det hele veien, og vi som bor i Oslo er også utrolig vant til å måtte tilpasse oss hvem det nå er som sitter på toppen for tiden. Det merkes på forskjellige måter, når man kommer i kontakt med offentlige instanser kanskje helst, og det gjør man jo fra tid til annen. Folk utenfra legger ikke merke til det, men det stemmer faktisk i ikke så liten grad. Noen unnamanøvrer finnes innimellom, man rømte de ubetjente vognene på toget en periode, for eksempel, fordi konduktørene var greie, mens kontrollørene ikke var det.

Men man kan mange ganger merke det pubsnakket eller kaffipreiket jeg snakket om innledningsvis, det forplanter seg fra kildene utover i systemet. Jeg regner med opprinnelsen er politikernes familier og venner, kaffebord langt fra Oslo i mange tilfeller.

Arbeidslinja høres ut som noe fra litt kjip raddishumor på 70-tallet, eller fra den virkelige kommunismen.

Det er underlig.