Hvis man stiller spørsmålet “Hva er du villig til å gjøre for penger?” går tankene øyeblikkelig til prostitusjon, altså, hvor langt ned vil du la deg presse hvis du faktisk er helt blakk.

Men man kan godt stille spørsmålet helt nøytralt, for det kan godt være et valg hva man vil ha som hobby og hva man vil ha som yrke, eller hvilken hobby man har lyst til å kræsje (evt for tiden) og hvilken man vil beholde som hobby, igjen, for tiden.

Enhver jobb har noen “skyggesider”, kjedelige ting, uansett hvilken del av jobben man synes er mere slitsom – rutinearbeid, tidsfrister, at man må gjøre et prosjekt ferdig og ikke kan holde på halvveis er vel noen viktige, i hvert fall.

Man kan jo også kombinere forskjellige typer prosjekter, og akseptere et ikke så høyt inntekts- og aktivitetsnivå på noe, mens andre ting er lettere å tjene noe på.

Men for meg er for eksempel sånne spørsmål relevante: Liker jeg å gå på en vanlig jobb på et vanlig arbeidssted, eller har jeg behov for å være min egen sjef?

Jeg har alltid hatt det ganske bra med å gå på jobb, egentlig.

Litt mere innviklet, men hva vil jeg med jobben?

Visse ting orker man kanskje ikke. Å være selger kan være ganske tøft for meg…jeg er ikke sikker på om det det koster – for meg – står i forhold til det jeg vil med det. For andre kan det være annerledes, og sånt kan selvsagt forandre seg i løpet av livet.

Å stå foran et publikum kan også være tøft for mange, men for meg er det ikke så ille å være nervøs og heller ikke å stå der, fordi jeg alltid har likt å si ting, og fordi jeg ikke har noe imot å være i rampelyset så lenge jeg er noenlunde forberedt, godt nok etter mine egne standarder. Jeg likte å være lærer også, av flere grunner enn dette – men der er det jo også showtime, ikke forskjellig fra å spille.