Pedagogikk er helhetlig i den forstand at man som lærer må ta tak der man må i hvert enkelt tilfelle, og man gjør det med en oversikt i hodet, men man kan ikke vite på forhånd hva som vil være problemet i et klasserom eller hos en elev.

Totaliteten i pedagogikken kan beskrives, på ett plan, ellers ville man ikke kunne utdanne lærere, men du kan ikke forutsi hvilke hull du må fylle eller hva du må hjelpe en elev med før du er der. Du kan heller ikke garantere resultatet. Det har også med interesse hos eleven å gjøre, du får ikke en uinteressert elev til å gjøre hva som helst. Og nysgjerrighet kan du ikke fake, selv om en lærer kan inspirere deg.

Jeg måtte som pappa nylig svare på en undersøkelse fra sentralt hold om hvordan mitt (mine) barn hadde det på skolen. Jeg tror ikke det var noen spørsmål der som ikke alle lærere har i hodet hver dag. Vi har fått en klasse av politikere, mest, tror jeg, og byråkrater, som ikke kan noe særlig om de fagene de prøver å styre, og som mener de er profesjonelle fordi de kan noe om tidsbruk på jobben og kan lage et spørreskjema.

Voksenopplæring, altså. Det kunne kanskje foregå på en annen måte.

Menneskesynet, som også ligger bak dette, må jeg komme tilbake til.

https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/02/simon-malkenes-om-stoltenberg-utvalet-det-er-sjukdom-som-medisin?fbclid=IwAR3wWdiNT9fLn4rWRoAmmIh5cLDLzGPGY88zf-5_VIaSvT_JhWbhP1kRE78