Jeg har fundert en stund på hva det egentlig er lurt å bruke alle oljemilliardene til.

I dag brukes de, av denne regjeringen, til å bygge motorveier, svære nye sykehus, øke bevilgningene til politiet virkelig mye, det samme til forsvaret. Blant annet.

Om alle disse utgiftene blir brukt som vi tror, er jo ikke sikkert, men pengene ruller i hvert fall. Holdningen til administrasjon virker for tiden temmelig klønete og nokså kunnskapsløs, noe som vel sannsynligvis fører til større pengeforbruk i det daglige arbeidet og på prosjekter som enten ikke henger sammen fra starten av eller som administreres dårlig. Det som i hvert fall mangler er kontakt med den virkeligheten man skal administrere, og sans for oss innbyggere som mål i oss selv og ikke bare som midler til å spare penger.

Alt dette er et litt ukvalifisert overblikk etter å ha fulgt noenlunde med i media en stund.

Men vi har fortsatt mye penger, selv når vi trekker fra for inkompetanse, der det finnes.

Jeg synes en ting det virker fornuftig å bruke penger på er å utdanne oss. Sånn sett tenker jeg at det å få penger til omskolering fra NAV ikke er noen dårlig idé sånn generelt, det får flere til å kunne gjøre noe de liker å gjøre, med de positive konsekvensene det har for dem selv, de som nyter godt av jobben de gjør, og leger og psykologer, som kanskje får – relativt – mindre å gjøre, i hvert fall på sikt.

Det er noen klasseperspektiver i en sånn problemstilling, i hvert fall finnes det folk med lite utdanning som ønsker å gjøre noe annet, de er gått lei av rutinearbeid, og jeg kan ikke se noe problem i å gi dem mulighet til både å finne seg en ny vei i arbeidslivet, og kanskje også få muligheten til et overblikk de kanskje ikke har hatt før, både over eget liv og kanskje over verden. Det første er en innlysende mulighet og egentlig en nødvendighet når livet stopper opp og du møter en krise, og det andre er også en normal mulighet og en nokså vanlig effekt når man utdanner seg.

I dag er det økonomisk plass til å ta oss av hverandre mere også psykisk, og det er brutalt og urettferdig å ikke utnytte denne muligheten – som vil være et ekte fremskritt for alle.

Altså, jeg ser ingen grunn til å skru klokka tilbake til før 1980 eller noe sånt, sånn som denne regjeringen prøver å gjøre, eller kanskje enda lenger tilbake. Det finnes holdninger i FrP når det gjelder forholdet mellom individ og samfunn som jeg trodde var dødd ut for lenge siden.

Man kan antagelig bremse disse bevilgningene på et eller annet tidspunkt, når de oppmagasinerte problemene begynner å løse seg, men siden dette perspektivet ikke finnes hos dagens politikere antar jeg at det tidspunktet ligger lengre frem.

Å bygge ferdig Nord-Norge-banen virker fornuftig i en situasjon hvor vi faktisk har penger nok uten å måtte låne eller antagelig innskrenke andre budsjetter. Det er sikkert problemer i forhold til trasé og gjennomføring, men miljøargumentene trenger jeg vel ikke å gjenta? Turisme ser denne regjeringen også på bare som en inntektskilde og en skattemulighet, men hvis vi tenker fornuftig kan vi få mye mer jut av det. Uansett er selvfølgelig inntekter også en side av saken.

Å lage jernbaneforbindelse til Sverige fra Trondheim virker også logisk, og ellers ikke bare pusse skinner og få togene til ikke å gå et minutt feil, men sørge for at man kan komme seg til Sverige og Danmark og Finland med toget, med direkte tog til København og en plan som inkluderer turisme til og fra Norge på en ordentlig måte, også opplevelsesmessig.

FrPere tar vel ikke så mye toget, sånn som jeg kjenner dem, de kjører bil, så å gi dem ansvaret for toget er som å be kua passe melkemaskinen eller noe sånt. De bryr seg egentlig ikke om vanlig togtrafikk. Jeg kunne ønske meg en litt mer jordnær samferdselsminister som får ståpels av noe annet enn førerløse fremkomstmidler.

Det finnes sikkert andre lure ting å bruke penger på, og det brukes vel tross alt også penger til noe fornuftig for tiden.

I tillegg til disse to tingene tror jeg vi alle ville ha fordel av å kræsje gjerrigheten og småligheten som finnes både i Høyre og Fremskrittspartiet, og som egentlig alltid har vært et problem på borgerlig side.

Jeg snakker ikke om ansvarlighet, det har vi alltid bruk for, og jeg lytter mange ganger gjerne til profesjonelle forretningsfolk når det gjelder dette, også i Høyre.

Men i dag virker det som om denne kjære regjeringen er i ferd med å tette alle smutthull, særlig de små, og om de vet at noen lever av smuler, og politikerne bare ikke bryr seg om det, eller om de ikke vet det – er ikke helt klart for meg.

Jeg kan tenke meg at mange Høyrefolk i sin alminnelighet ikke vet det, ikke vet hvor små summer man kan klare seg forholdsvis uproblematisk på som relativt fattig, eller hvor små summer som skal til for i hvert fall å overleve, hvis situasjonen er sånn – og hvor lett det er å tippe over hvis man mister disse små summene. En del av oss lever økonomisk litt eller mye på grensen.

Noen av oss har faktisk ikke noe ønske om å bli velstående, jeg trives egentlig bra med å ha nok, og nok betyr for meg et mye lavere nivå enn mange andre jeg kjenner. Jeg bor på liten plass og med lav husleie, og har ikke noe stort ønske om å bo annerledes, egentlig, i hvert fall ikke akkurat nå.

Andre ser på dette som et større problem enn jeg gjør, og vil lengre oppover økonomisk.

Jeg kan tenke meg at FrP-eliten eller hva man skal kalle dem vet det, men ikke klarer å se det i noe fornuftig samfunnsperspektiv, annet enn det de eventuelt har lært med sin økonomiutdanning, hvis de har en, eller de lar seg styre av gamle tanker eller Carl I. Hagens ideer.

Dem kjenner vi jo etterhvert litt til. Eller hva?

Dette gjelder i hvert fall trygdede, en del kunstnere, og en del i lavinntektsyrker eller i bransjer med mye løsarbeid. Eventuelt andre jeg ikke har tenkt på. Her merkes små forskjeller i inntektene veldig godt.

Felles er uansett at de små kuttene som regjeringen holder på med, som betyr mindre for de offentlige budsjettene, betyr atskillig mer her “nede”.

At man er på vei til å ikke se gjennom fingrene med en eneste krone som renner utenom det offentlige systemet er en ting man også må kritisere venstresiden for. Jeg har ikke sans for å stappe noe i alle hull, fordi det som på papiret kan være forseelser, i realiteten er et gode for mange nok til at samfunnet unngår en del problemer, som man vil bli konfrontert med hvis man følger alle prinsipper to the bitter end.

Nok en gang tror jeg virkelig ikke på å ta ethvert godt prinsipp med seg inn i enhver situasjon, det begynner antagelig å minne om Don Quijote, det er ofte petimeterlogikk og ikke virkelighetsnærhet på ferde.

Det betyr ikke at man ikke skal ha prinsipper, men man må også tenke. Et prinsipp har en avstand til virkeligheten.

At man pusser politiet på oss i nye sammenhenger, konkret eller i overført betydning, at man lager stadig nye kontrollregimer, eller truer med det i offentligheten, gjør ikke denne saken noe bedre. En viss raushet burde være et balanserende prinsipp i tankegangen som styrer økonomien, ikke sånn at hele regnestykket går over ende, men sånn at det finnes pustehull her og der, og sånn at man aksepterer, i utgangspunktet, ikke nødvendigvis å rydde i alt.

Vi må huske på at datarevolusjonen gir oss, det vil her si myndighetene, praktisk talt full oversikt over innbyggerne, noe som gjør at vi blir nødt til å velge bort noen overvåkingsmuligheter og noen sanksjonsmuligheter som det tidligere ikke var praktisk mulig å ha eller gjennomføre.

Alternativet er Stalin.

Velbekomme, i så fall.