Jeg var ikke klar over i hvilken grad Høyre hadde latt seg ta av Carl I. Hagens silkestemme. Jeg trodde at deres fjernhet skyldtes profesjonaliseringen, innbilt eller reell, av administrasjonen og næringslivet.

Fra Kristin Clemets blogg:

https://clemet.blogg.no/noen-ma-vaere-rike.html?fbclid=IwAR2TivZpuehT7NdS8JLixKbmFBpa8G2Hg6KfPbQi7OAQA3KjvVSW_92Qax4

Jeg har ikke fulgt med i timen.

Å skrive et sånt innlegg nå…

Kristin Clemet sier at årsaken til økt fattigdom er at vi har flere aleneforsørgere og flere innvandrerfamilier med lavinntekt.

Seriøst.

Det finnes alenforeldre med dårlig økonomi. Det er ikke en årsak til fattigdom, det er i så fall fattigdom.

Det er en beskrivelse av problemet, ikke av årsakene.

En del aleneforsørgere har dårlig økonomi, og en del innvandrere har dårlig økonomi.

Dette er Carls pubprat i pen innpakning. Carl I. Hagen mente vel da han ble spurt at alenemødrene (det var dem han snakket om, ikke fedrene) hadde skylda sjøl.

Årsakene til de rikes rikdom er jo heller ikke at deres formuer har økt eller at flere har blitt rike… Har hun ikke en utdannelse? Dette er morsomt.

At vi “importerer fattigdom” er til en viss grad riktig. Men hva gjør de som snakker sånn, selv, for å få dem opp og frem, for å få dem som er her til å få det til og lykkes? De tiltakene som er nevnt der er sikkert gode, hvis de blir utført i en god hensikt.

Men ingen innflytter jeg har møtt er et sekund i tvil om at de må tilpasse seg det norske samfunnet, det er sånn fra dag én. Hvordan skulle det kunne være annerledes? Er man i et fremmed land, så er man det. Det er å slå inn åpne dører å si mere om det.

Det som mangler, er ikke deres ønske om å tilpasse seg, men vår evne til nettopp å ta imot dem, snakke med dem på gata, i nabolaget, forstå hva de sier og kommunisere, på en ok måte, “hvordan ting er her”. Det siste er jo ikke bare lov, men nødvendig.

Og det inkluderer ikke å slenge ut all den skiten som en del har i beredskap i hodet. Det inkluderer å hjelpe til, inntil alle kjenner hverandre godt nok til at man tåler noens usympatiske sider.

Det trengs at den rasistiske fløyen av FrP – og Høyre, de har også sånt grums blant sine – slutter å være det offentlig. Da kan vi begynne å snakke ordentlig sammen.

Det trengs også at man først registrerer og så skrur av mottagerknappen for Carl I. Hagens Jim Reeves-sender, at man lytter til hans ord, for de er ofte grove og harde, ikke til lyden av dem, som er myk og innsmigrende. Man bør også dissekere hans egoisme og andre kjipheter, finne ut hva som ligger bak vestkantens høflige språk, og reetablere Høyre som et vanlig norsk parti, ikke en underavdeling av Fremskrittspartiets grumsete sider.

Jeg er ikke interessert i andres rikdom. Men hvis man samtidig som man gir de rike spillerom tar fra de fattige spillerom, kan man ikke dekke seg bak næringsvirksomhet, de to tingene henger ikke en gang nødvendigvis sammen. Jeg er ikke økonom nok til å si om det virker, det der med “trickle down”, men man kan godt gjøre begge deler hvis man vil, det ene utelukker ikke det andre, det er i så fall bare et spørsmål om hvor mye av det ene og hvor mye av det andre for å for å få budsjettet til å gå opp.

Det virker ellers som om grådighet er et tema for tiden, for å være bare litt ironisk. Det perspektivet hører også hjemme her… Noen sitter og lager store regnestykker, helt konkret matematikk, som forteller dem hvor og på hva de kan tjene mest penger.

Det kan jo ha en effekt på det vi pleide å kalle samfunnsplanlegging.

Og at det skal være en kombinasjon av økonomisk styring og frihet er jeg enig i. Jeg er generelt for blandingsøkonomi.

Sosialisme eller frihet?

Den problemstillingen er egentlig nokså utdatert, særlig hvis den formuleres så krasst.

Synd at Arbeiderpartiet også virker som om de henger igjen i gamle dagers slagord. Det burde være mulig å ta vare på velferdsstaten, noenlunde, og næringslivet, i rimelig grad.

Det er en masse mer å si om Kristin Clemets blogginnlegg, men jeg skal la det meste ligge i denne omgang. Jeg er enig i at alle har rett til å starte en bedrift og tjene penger på den, men hvor langt den rettigheten strekker seg er et diskusjonstema, og vil alltid være det.

Men de pengene som blir gitt til…altså de rike, for at de skal investere, kommer det arbeidstagerne til gode, i form av ok arbeidsforhold og lønn? Svaret på det er vel blandet, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal gjøre Alt for næringslivet, og uansett om det går på bekostning av nær sagt hvem som helst ellers i samfunnet.

Det må balanseres mot andre hensyn.

Carl I. Hagen har i 40 år slåss for næringslivets rettigheter, og det høres fint ut når man sier det sånn, men det er ikke fint, for det er alt for mye, det er ikke et prosjekt som er i balanse fra hans side. Det er meningsløst å gjøre det i enhver sammenheng og uansett hvem eller hva det ellers går utover.

Det er Carl I. Hagens egentlige program, som han forsøker å gjennomføre til punkt og prikke for tiden.

Redigert…