Jeg ble ringt opp av et firma som driver med markedsundersøkelser og spurt om Sporveien, og spesielt trikken.

Midt i smørøyet for meg, kan man si. Byens sjel, det var det en nordnorsk venn som sa. Heldige folk, enn så lenge, de har et forhold til seg selv. Jeg er virkelig takknemlig for en sånn observasjon, og legger det til som medisin på det gnagsåret som FrP og Carl I. Hagen skaper i min sjel. De liker ikke trikken, kort og godt.

Men spørsmål på telefonen.

Noen av dem er jo greie, men andre har ikke helt med saken å gjøre eller treffer ikke ordentlig. Her er min oppsummering av trikken for tiden:

Jeg bruker den hver dag. Helst utenom rushtida, så jeg har ikke daglig erfaring med fulle trikker, men jeg ser hvis jeg er tidlig ute at de er fulle. En stund var det femminutters ruter på alle linjer, tror jeg, og det var gull. En ting som planleggerne ikke husker på, virker det som, er at jo oftere det er avganger, desto flere tar trikken også. Man påvirker situasjonen i byen, rett og slett, sånn virker det, i hvert fall.

Ellers på dagen kan man si at systemet er tildels ok for tiden, og tildels ikke. For noen år siden fungerte alt som ei klokke, det gikk kjapt og greit å komme seg rundt, man visste hvordan alt var, man trengte ikke å tenke. Sånn er det ikke idag. Jeg har altså ikke sjekket ordentlig journalistisk, men det virker som om det er små omlegginger nesten daglig, noe som skaper mye irritasjon hos meg, i hvert fall. Det gjelder det man kaller frekvens, altså hvor ofte trikken går, og det kan hende jeg tar feil her, men det virker som om det varierer nesten fra uke til uke hvor ofte en del linjer går.

I sentrum er det såpass mange muligheter at man alltids kommer seg frem, men de snarveiene eller “nødløsningene” man må bruke når den vanlige veien ikke finnes er også en rutineting, normalt, når man har ett system, vet man som daglig passasjer hvor ting går, og kan skifte over til en annen trikkelinje, t-bane eller buss når det trengs.

Men i dag er det ikke riktig sånn.

Det bygges så overjævlig mye, sorry, men en ting er at halve byen ser ut som en hardcore byggeplass, men det betyr også at jeg vet ikke hvor bussen til Bygdøy går, hvor er holdeplassene, jeg vet ikke hvor 12’ern går, ja, den kommer ned på Jernbanetorget fra Grünerløkka, men derfra? (det er en trikkelinje), plutselig går nummer 19, Briskebytrikken, mye sjeldnere, og så videre. Det har blitt lagt nye skinner og de har blitt asfaltert igjen, flere steder de siste årene.

Hele sentrum, altså den gamle bykjernen, hadde som sagt et system som fungerte brillefint, og det gjør ikke helt det for tiden.

Når man først kommer seg på en trikk eller en buss går det stort sett greit, litt av poenget med å ha de greiene i det hele tatt er også en liten time-out, en funksjon som trikken – for meg – gjør bedre enn buss, jeg slapper av. Ja, jeg vetat noen har motsatt preferanse, buss fremfor trikk, det har med vaner og levemåte å gjøre. Kan dere allikevel la oss og byen litt i fred? En by består også av mange slags folk.

Dette spiller også en rolle for byens rytme, og hvis du som planlegger ler av det begrepet burde du gå på kurs hos meg eller en annen musiker, for eksempel. Lager du miljø, eller tror du teknikk i seg selv automatisk skaper miljø? Man er nødt til å snakke om estetikk i planleggingssammenheng. Arkitektur…i en by, eller hvor som helst, er arkitektur også et perspektiv, en vinkling, en måte å se hele byen. Ikke hopp av og begynn å snakke om trafikkavvikling. Det er selvfølgelig også viktig, men uten at ting føles bra og ser bra ut er det ingen by, ikke et sted heller, bare noen streker på et ark. Gå på konsert hvis du vil lære det, eller på utstilling. Genre spiller ingen rolle så lenge bandet er bra, men en uvant genre kan også være nyttig å sjekke ut.

Gå på jazzklubb.

I en by har ikke naturen like mye å si som på landet, det menneskeskapte har en del av de samme funksjonene som naturen ellers, husene og det andre gir følelse av landskap, av nettopp rytme, av farge, av lyd og av lukt. Alle sansene finnes jo i en opplevelse av et kunstverk, man kan godt se på det sånn også.

I tillegg finnes jo naturen og landskapet, Oslo ligger på Østlandet og innerst i en fjord, nederst i en gryte, som man kaller det. Det betyr noe, det også, himmelen er tilstede, trærne må i hvert fall tåle klimaet, og her og der var det i hvert fall rester av natur. Men naturen betyr mindre fordi byen fyller mye av plassen til skogen, åsene eller fjellene.

Den er menneskeskapt.

Og i Oslo selvfølgelig er dette litt mindre tydlelig enn en del andre hovedsteder fordi den ikke er så stor, og som i alle andre norske byer er naturen nær. Det er et solid fortrinn alle steder i landet har, og som utlendinger legger merke til og vet å benytte seg av, enten de bor her eller er på besøk.

Allikevel, i en by er man litt mere pakket inn enn på landet, man må trives i gater og blant folk og med det de finner på, og været er ikke så viktig, heller, som i naturen. Jeg snakket med en, en gang, som var overrasket over at jeg ikke hørte på værmeldingen. Han bodde fint til, utenfor en litt mindre by. Masse natur der. Kultur også, fine hus, for eksempel, men i en annen balanse.

Det virker ikke, og nå blir jeg litt krakilsk, sorry, det virker ikke som om planleggerne i Oslo befinner seg på trikk eller buss, i det hele tatt ute i byen, særlig ofte.

Det virker også som om noen gir faen i trikken, sånn i bunn og grunn. Jeg vet utmerket godt at Carl i: Hagen ikke liker den, og resten av FrP gjør vel for mye som han sier, kan jeg tenke meg, i hvert fall kommer det jevnlig forslag derfra om å legge ned.

Siden de ikke har det med å høre på andre i det hele tatt, i motsetning til de fleste andre, som vel gjør det av og til, skifter de som regel ikke standpunkt, tror jeg, så det kommer nok snart et nytt argument og en ny kampanje derfra om trikken. I mellomtiden har de støttet kampanjen fra passasjerer om å opprettholde holdeplasser, som ga delvis gjennomslag. FrP begrunnet den støtten med at “når vi først har trikken må jo kundene få det de har betalt for” eller noe sånt, men “prinsipielt er vi imot trikken” sa de og sier de også. Dette er å snu kappen etter vinden når det passer, og i tillegg å ha et standpunkt man ikke viser fram, før det passer.

Sentrum, i betydning den gamle bykjernen, er en egen ting som mange ikke helt skjønner oppe i kontorene, virker det som. Det er en verden for seg selv til en viss grad, jeg er faktisk sjelden ute av sentrum til hverdags. Et sted jeg lever.

Jeg har fått kommentarer fra tilreisende om at det jeg snakekr om her er luksusproblemer.

Til det er å si at man tilbringer i en relativt stor by sykt mye tid på kollektivtransport, fordi det er den mest praktiske måten å komme seg rundt på. Jeg synes overhode ikke det er noe problem i seg selv, men det er et problem når noen begynner å fikle med systemet. Man er like mye på toget eller trikken som man på landet er i bilen, antagelig. Jeg tror det er en god parallell.

Det en bilist kanskje ikke skjønner, er at hele greia, det å være passasjer i en by, er en rutineting, man har sine ruter, man forandrer ikke vaner daglig, man gjør det tvert imot nokså sjelden. Man går som regel de samme veiene, fordi man har sine arbeidssteder, kanskje favorittbydeler, og favorittkafeer og vanlige kinoer og konsertsteder. Av og til er man skikkelig turist, men som regel kjenner man byen godt nok til å vite omtrent hvor ting er, man trenger bare tenke seg om litt for å vite hvilken buss eller trikk som går dit.

Dermed bruker man også de samme fremkomstmidlene kanskje daglig, man er vant til elvern til Homansbyen og Briskebytrikken eller 31-bussen, og ja, selvfølgelig er man glad i noen av dem også, nettopp derfor, men poenget er at man slipper å tenke så mye når systemet ikke endrer seg, det er det som gir den friheten og fleksibiliteten som liksom alle vil ha, sånn at når et eller annet ikke går eller man mister en bane eller en trikk, så vet man hva som er alternativene, og dermed kan man raskt skifte rute.

Tenk deg at veiene endret ikke bare kjøremønster, men retning, ofte, og de gamle rutene forsvant, like ofte.

Så når plutselig alle de vanlige rutene dine er lagt om, holdeplassen er kræsja, ja, visst faen kan du gå, byen er jo ikke så stor, men da kommer du sannsynligvis for seint til avtalen din.

Forutsigbarhet, et system som er der, fordi det fungerer som en vei, forsåvidt, det er jo prinsipielt det det er, bare at den består av faste ruter med noenlunde regelmessige avgangstider. Når det…ikke er der, blir det litt vrient.

Og ikke begynn med det der endringsvillighet, for tross alt, tross alt, så er planene til for passasjerene og ikke omvendt. Politikk er også å styre utviklingen, ikke bare innrette seg etter ting.

Opplevelsen kommer av et system som fungerer. Det er vi enige om. Så snakk med oss, da, helt personlig, ikke bare via en dame som ikke får lov til å si et ord som ikke står i skjemaet dere har laget, og bruk systemet selv, også. The proof of the pudding lies in the eating, ikke stol helt på tall, de er unøyaktige. Selv sosiologi, som også inneholder en masse ord, er unøyaktig, selv om det er nyttig. Sjekk konkrete ting også, ikke bare grafer og tabeller eller prinsipper og tanker.

Gå ut i byen, snakk med noen. Ta toget til Lillestrøm og tilbake, ta toget til Askim, spis lunsj der, snakk med noen, og dra tilbake til Oslo eller til Asker for å kjenne etter hvordan opplevelsen er. Ta trikken til Adamstuen, til Teknisk museum. Tenk på byen når du er på kino, hvis du er på kino.

Snakk med oss, på gata.

Tenk på at mange har andre vaner enn du har. Andre liv. Mange gjør sikkert de samme tingene, også.

Det mest frustrerende er å ha bilister på toppen, jeg tror overhode ikke på Dales eller Solvik-Olsens entusiasme for tog og buss og i hvert fall ikke trikk, det klarer de ikke å skjønne hva er en gang. De kjører helst bil, ferdig snakka, eller førerløse tog, hu hei, de interesserer seg ikke for vanlig kollektivtrafikk, og jeg tror heller ikke som brukere.

De bor knapt her også, de vet ikke ordentlig hvordan ting fungerer. Hvis du ikke har tenkt over det består regjering og storting, det du kaller Oslo når du blir skikkelig sur for et eller annet, det består i stor grad av folk som ukependler eller er her noen år, med hus og familie andre steder i landet. Noen av dem har ikke bare masse meninger om min by, men tar daglig avgjørelser som betyr kjempemye, de styrer byen i alt for stor grad.

Enda det vel egentlig heller ikke er det de er valgt til å gjøre.

De mangler også kunnskap om byen og om dens historie. Jeg tenker ikke bare på den forgylte delen av den, nei, den rufsete siden er vel så interessant. Jeg kommer forresten fra begge deler, hvis du lurte, jeg er født i spagaten mellom by og land og øst og vest.

Takk for seg, jeg allierer meg med en butikkeier på Grünerløkka og en vaktmester på Grorud og ser hva vi kan gjøre sammen. Og en utvikler på Frogner, barnehageungene som løper i gata og hvem som helst som kommer i min vei.

Vi kan i hvert fall snakke om tingene, over en øl eller en kaffe.

PS Jeg vet ikke hvem som satte i gang den diskusjonen om presisjon på sekundet. Det trengs ikke, på trikken og bussen trengs det avganger ofte nok så man slipper å tenke noe særlig, på toget tildels det samme, og i tillegg at man slipper de store katastrofene, du vet hva jeg snakker om. T-banen bruker jeg ikke så mye, men den fungerer, de gangene jeg er der, i hvert fall.

Dere tror at sommeren er ferietid, da stenger vi huset, liksom…ikke så farlig hvordan ting er da.

Ja, jøss. Turisme, har noen registrert den?

…fastboende?

Om 27% av togene er 7% forsinket…spiller også liten rolle, bare ting går ofte nok. Enda mindre med trikken. Frekvens i byen, det samme og noenlunde presisjon ellers.

Redigert…