Smør
Kålrabi, skrellet og skåret i biter
Chilisaus av et eller annet slag, eller fersk chili
Litt vann

Å koke kålrabi i smør er forsåvidt ikke noen nyhet, men sammen med en chilisaus på flaske, produsert i Malaysia, var det virkelig godt.

En del år siden jeg plukket opp ideen å ha chili i kålrabi-stappen, her lot jeg bitene være som de var, temmelig tykke “fyrstikker”, 1 x 6-7 cm eller noe sånt. Terninger går sikkert også bra, man kan jo skjære dem som man vil ha dem.

Å la være å bruke hvitløk, urter og til og med ofte unngå løk, gir prosjektene for tiden et preg av å leke med basisformer.

Om man skal kalle det en saus eller ikke, det som blir til i panna, spiller forsåvidt ingen rolle så lenge det smaker bra. Det var litt mye fett, så selv om smaken var god, tenker jeg det meste av det kan danne basis for en saus hvor jeg spinner videre på det jeg har.

Litt vann oppi er bra, ta det i når smøret er smeltet. Da blir kålrabien raskere myk.

Man kan koke den i sausen så lenge man vil, avhengig av om man vil ha bitene mere sprø, eller om man vil la dem bli skikkelig myke, mer i retning av stappe.

Jeg husker at moren min pleide å stikke en skive rå kålrabi i hånda på meg når jeg skulle ut og leke, og jeg syntes det var godt og knasket det i meg på vei ut.