Jeg tenker kanskje det der nasjonale kan tones ned litt for tiden. Jeg har en annen idé om kulturområder enn grensene til nasjonalstater: Hvor strekker din oppmerksomhet seg?

Jeg oppdaget nylig at det fantes folk som så på Middelhavet som en enhet, med både familieforbindelser og venner fra Libanon, muligens Tunisia eller Algerie, hvis jeg ikke husker helt feil, og andre steder i Nord-Afrika. Hun som snakket bodde i Norge, og det virket ikke som om landet var det viktigste, men området. Vi satt sammen med en som var vokst opp i Frankrike, også med familie fra Algerie. Marokkanere fantes også i selskapet, i tillegg til sånne turister som meg selv, en amerikaner og andre nasjonaliteter.

Teit av meg å ikke vite noe sånt eller ikke ha kommet på det, men utrolig kult å oppdage det også, med en middelhavsvestlending som første guide inn i en sånn verden.

Skandinavia eller Norden er en opplagt enhet for oss som er vokst opp her oppe i snøen og skogen, jeg kikket nøye på kartene over alle de nordiske landene og syntes det var morsomt med Sverige og Danmark hvor man skjønte hevrandres språk, og Finland, med et annet språk, men allikevel med i klubben.

Når jeg begynte å reise på egen hånd var Danmark og Nederland førstevalg her oppe i nord, jeg elsket både landskapet og språkene. Den gangen var kulturen jeg traff på også en smule frikete, som vi kalte det, sånn der fotformsko-nederlandsk rullings-en liten øl eller snaps og skikkelig koselige folk. Volkskrant husker jeg var en avis noen leste, og jeg svor på at jeg skulle lære meg nederlandsk en dag. Hittil har det ikke skjedd, det stoppet med den ene setningen jeg lærte av den nederlandske kjæresten jeg hadde en gang.

Tyskland og Sverige var umiddelbart ikke så interessant, jeg tror jeg tenkte at kulturene lignet for mye på Norge, at det ikke var eksotisk nok. Idag er jeg mer nysgjerrig på dem også, og holder i grunnen på å utforske nye ting sydover og østover. Det flate landskapet er jo det samme i Nord-Tyskland også, og i Skåne.

Men å se kartet som konsentriske sirkler, områder som glir over i hverandre, er en mere behagelig forestilling enn krasse, røde streker på kartet med folk med våpen som stopper deg, men ikke en annen.

Jeg tror på beskyttelse, men heller med hodet enn med knyttneven.