Monica Mæland er en av dem som må vite for lite om hvordan offentlig forvaltning fungerer.

Hun har vært byråd i Bergen, men snakker mange ganger som en som ikke vet hvordan ting fungerer i det offentlige. For en stund siden kommenterte hun i Stortinget at nye IT-løsninger var sett på som forretningshemmeligheter i… nettopp forretningslivet, man ville dele kunnskap om det med færrest mulig, mens sånn kunnskap i kommunene ble delt så mye som mulig, sånn at flest mulig ville kunne få nytte av det. Det hørtes nærmest ut som om det var en nyhet for henne.

Jeg har ikke erfaring fra administrasjon, men som utdannet pianolærer med fartstid også fra vanlig skole kan jeg si at å spre kunnskap er som å puste i en sånn jobb, det er nærmest det den går ut på. For andre dedikerte i forvaltningen, ikke bare i skolen – og de finnes, tro det eller ei – er holdningen også at man ønsker å gjøre noe for fellesskapet. Den var i hvert fall det.

Det var jo bra hun hadde funnet det ut, det der, men mens mange politikere og byråkrater finner ut sånne ting får de utløp for geskjeftighet, de gjør alt for mye, rett og slett, ofte med for liten kunnskap om de feltene de har ansvar på eller for.

Forsiktighet burde finnes, ikke hastverk, og en fornuftig holdning til felles arbeid.