Man kan ikke unngå å legge merke til at FrPs forslag ofte tar utgangspunkt i private betraktninger, eller private vaner. Man vil ofte ikke endre dem, ganske enkelt. Deres utspill i forbindelse med bomstasjoner rundt Oslo er delvis i denne avdelingen.

Når det gjelder forslaget om og arbeidet for en helt bilfri by, vet jeg ikke om jeg støtter byrådspartiene helhjertet. Man kan noen ganger lure på hvem som egentlig kjører mest i byen, men i hvert fall, som fotgjenger føler jeg at sentrum (i videste forstand) fungerer nokså bra idag, forutsatt at biltrafikken ikke øker vesentlig. Jeg vet ikke om det er nødvendig eller lurt å lage om hele byen, i hvert fall.

Men man kan ikke som beboer utenfor byen eller i byen forvente å kunne bruke den på en hvilken som helst måte, eller på samme måte som på et lite sted med god plass. Mange som kjører hit fra omlandet ønsker seg lettvint parkering i byen, og mener kanskje det er en udiskutabel rettighet.

Jeg bor i sentrum, Grünerløkka, og kan i hvert fall si jeg regner med at bomringen begrenser biltrafikken i byen og gjør det levelig å bo her. Tar man vekk den skaper man lett problemer som tildels hører hjemme på 60-tallet og bør forbli der. Selv med økt andel elbiler og lavere utslipp fra bensinbiler, vil mengden biler skape et bomiljø som ikke er attraktivt. Mengden svevestøv er jeg usikker på, men jeg tror det er det samme uansett hva som driver bilen fremover.

Når FrP argumenterer for fri ferdsel med bil, glemmer de å si det som er grunnforutsetningen for deres tanker, i dette tilfellet og ofte ellers: At mange, altså mange av deres velgere og tillitsvalgte, ofte ikke ønsker å la hensyn til andre eller til samfunnet gå foran egne vaner.