Jeg leste en artikkel for en stund siden om turisme. Den var nokså full av edder og galle, og snakket vel om turisme som kulturkræsjer. Mengder av folk som ikke er interessert i noe spesielt, som gjør om et sted til…en souvenirbutikk? Jeg kunne sikkert ha skrevet noe sånt selv for mange år siden.

Hva om vi lar turisme handle om noe annet?

Hva om vi kaller det besøk?

For et sted…for Oslo, for Bergen, Tromsø, for et hvilket som helst stort eller lite sted spiller selvfølgelig pengene og aktiviteten en rolle.

Men trenger det være hovedfokus?

Hvis vi går etter folks penger, så får vi vel folks penger. Hva vi ellers får er mer tilfeldig.

Hvis vi går etter folk som bryr seg om Norge, som er interessert i oss og i stedene vi bor – så får vi oftere gjester. Sjeldnere de hodeløse, de som ikke vet hva de vil og som kunne dratt hvor som helst, eller kanskje helst burde blitt hjemme og gjort andre ting, hvis man tenker sånn.

Hvis vi dessuten tar vare på nabolagene våre, hvis vi ser verdien av en god kafé eller pub, hvis vi som politikere ikke ødelegger kulturtilbudet eller museene med å spare penger på det som faktisk også er investeringer…i tillegg til å være ting vi kan bruke selv.

Hvis vi gjør det forsvarer vi også vår egen kultur, for vi sprer den jo til de som besøker oss.

Det er ingenting i veien for å oppføre seg sånn når man reiser et sted, altså for oss også. Hvis man drar et sted fordi det er et hyggelig sted, fordi man liker stedet, kulturen, levemåten, kunsten, så er det lettere å bidra med noe positivt. Det er en nokså enkel sammenheng der, er det ikke?

Mengden turister kan selvsagt bli et tema. Man bør for det første ikke ha for mange, så det er vel faktisk lurt å ta det litt lugnt med markedsføringen på et eller annet tidspunkt, så man ikke får en sånn Venezia-i-sesongen-effekt. Det føles ofte som 17.mai hver dag. Litt i overkant. Og man merker det fort hvis folk som jobber på stedene er lei, eller for mye ute etter pengene dine.

Men noen gjester, turister, er vel bra? Hvis vi som vertskap også klarer å ta imot dem, ikke bare praktisk, men mentalt, at vi kan interessere oss litt for de som kommer, så har jo vi en fordel også. At folk besøker oss, for kortere eller lengre tid, er en gyllen anledning til å bli kjent med verden. Om folk jobber her, fast eller en periode, eller bare er på besøk…det går an å slå av en prat.

Sånn sett kan det bli mindre reising av det, siden man kan bli kjent med tyrkere og tyskere, her. Rumenere og folk fra Aserbaidsjan. (Det siste virker som et utrolig hyggelig land.) Man trenger ikke reise for å oppleve det, ikke så ofte, da. Hvis halvparten reiser, og den andre halvparten snakker med dem som beveger seg… 😀

Mange er jo faktisk interessert i oss. Hvorfor ikke blåse luft på den gnisten? Kontakt med omverdenen…

Når det gjelder transport og miljødebatt, så får vi håpe vi får en regjering snart som er interessert i tog, ikke bare i bil og fly. Jeg tror det er mange ubrukte muligheter til utbygging i Norge, og til og fra landet. Nord-Norgebanen burde også bygges.

Vi tror vi er så kjedelige, men det er det ikke alle som synes.

Togferie, gode restauranter og hyggelige folk. Naturen har vi jo allerede, hvis ikke den samme regjeringen ødelegger den med motorveier og vindmøller.

Det er jo som sagt opplagt en balanse der når det gjelder mengde, og man må jo passe seg så man ikke ødelegger attraksjonene med for mye utbygging og for store og kjipe bygg. Vi ha mye penger akkurat nå, vi har råd til å tenke på estetikk også.

Hva mer kan man be om på ferie? Det høres ut som noe man kunne bry seg om, ta vare på, vise fram, gi bort.