Nei nei, det er ikke ille.

Det var ikke ille i det hele tatt. Kanskje litt lite, men helt klart godt.

Man må ikke helt forveksle den kålen man får om våren med et sånt bastant hode som ligger i kassa hos grønnsakshandleren om høsten, som vi er vant til å bruke til fårikål og som sikkert veier et par kilo eller mer. Den går nok også an å eksperimentere med, men da er vi i en litt annen verden.

Kålen om våren er fresh, nesten som salat, men allikevel med mer evne til å mette sånne mager som er alt for vant til kjøtt og fisk, sånn som min. Litt sånn salat pluss, kan man kanskje si, eller nesten som sånn salat med stekt sopp i, og andre ting, som en venn lagde en gang.

Noen er vel fortsatt sånn at de har innvendinger mot krydder, “man smaker ikke hva det er man spiser”, og når det gjelder sånne ting som er ferske, nettopp, om våren, kan jeg være med dem et godt stykke, om ikke 100%.

Jeg kan godt være med 100% av gangen allikevel, så man kan godt bare snitte kålen og varme den noen minutter i smør, med litt salt.

Fordi kålen er så god smaker det faktisk suverent godt.

Det er i grunnen det samme med våre egne nypoteter.

Eller man kan bruke olje, litt estragon og også salt, og jeg tror jeg hadde en liten smørklikk oppi, ikke mye.

Det fungerte også bra, men det ba om noe mer, så jeg tok litt av den chilisausen fra Malaysia som jeg kjøpte for en stund siden, og helte i en klatt ved siden av på tallerkenen. Så spiste jeg det sammen.

Det var godt.

Så godt at jeg måtte lage en tredje variant, som jeg har glemt hva var, så antagelig var ikke den like vellykket.

Men man kan jo bare fortsette, så langt appetitten rekker. Så lenge det er noe man har lyst til å spise, klarer man som regel å lage i hvert fall noe som smaker bra.