Jeg er enig med Sylvi Listhaug i at man i siste ende må bestemme selv når det gjelder røyking og drikking og kjøtt. Jeg liker heller ikke autoriteter som sier for mye.

Men det kan vel ikke være hovedpoenget for en folkehelseminister.

Man kan ikke bestemme alt selv, i et samfunn med andre mennesker, og en del ting vil få noen konsekvenser for andre selv om man altså bestemmer selv. Det må man jo også være villig til å vurdere og diskutere.

Men jeg vil heller ikke tilbake til et regime hvor staten tar for mange avgjørelser for oss.

Hvor balansen går og burde gå i hvert tilfelle er vel det diskusjonen egentlig handler om når det gjelder dette.

Det sies ofte fra dagens myndigheter at man ikke har til hensikt å ødelegge det ene eller det andre, men samtidig mangler det hos dem ofte oversikt over hva man faktisk gjør, for det er ofte uavhengig av den hensikten man legger for dagen.

God vilje er ikke uinteressant, heller ikke i politikken (vi har hatt nokså mye av det i det norske samfunnet, synes jeg, og jeg vil da tro det har vært en fordel for oss), men det er jo ikke akkurat det eneste som betyr noe.