Jeg vet ikke om jeg egentlig kan si at jeg driver en bedrift, jeg har nesten ingen omsetning på stekespadene, selv om jeg har et firma som er registrert i Brønnøysund, salgssider på epla.no og fra tid til annen en bestilling som jeg effektuerer praktisk talt med en gang, med stor entusiasme.

Men man kan våkne opp til ideen om at det å holde på med en bedrift er for eksempel å utvikle en ny avfallsordning, tenke ut nye lokk til en is (hvis man produserer is) og i det hele tatt drive med overveiende praktiske og tekniske prosjekter og kreativitet.

Sånne ting har som regel ikke interessert meg så veldig i seg selv, hvis det fjerner seg fra det som nok for meg er den egentlige interessen – ideer og estetikk, ideer helst ikke alt for langt fra filosofiske ideer – men alt sammen gjerne satt ut i praksis, så der er det tross alt aksept for å gjøre mye rart som for meg ikke har så mye med saken å gjøre, hvis det allikevel ha noe med saken å gjøre, hvis du skjønner.

Det gjør du nok.

For selvfølgelig, alt arbeid har sider man ikke liker så godt, så ingen grunn til panikk, kanskje, selv om jeg kanskje ikke trives så godt med å være helt min egen herre arbeidsmessig hvis prisen er…at man må lete etter penger hele tiden. Men ideen var jo kanskje i første omgang bare å ha en pose med stekespader stående i hjørnet, og selge litt på siden av andre ting.

Det har jeg forsåvidt klart – så jeg kan vel gi meg selv noen poeng for det.

Det jeg ikke har ordnet er å ha et steady opplegg for produksjon, jeg må nok finne enda en ny snekker fordi nummer to syntes det ble litt for vrient å lage.

Det lar seg jo sikkert også gjøre, jeg treffer stadig folk med kreative interesser og aktiviteter.

Men han med kjøkkenbutikken på Grünerløkka har også solgt noen, og han mente han skulle bli kvitt resten også, så det er jo oppmuntrende uansett hvilken vinkel man ser det fra!