En forsåvidt nokså liten ting, men litt illustrerende, er at første benk på publikumsgalleriet på Stortinget er stengt.

Visstnok var det noen tilhørere som ropte høyere enn man mente de skulle, i en eller annen debatt eller i en periode, og dermed ble første rad stengt og er det fortsatt. Reglementet sier noe om at man skal holde seg i ro når man sitter der, og hvor lenge det har vært sånn aner jeg ikke. Kanskje siden begynnelsen.

Vaktene, for det sitter i hvert fall én sikkerhetsvakt ved inngangen til galleriet, går seg av og til en spasertur bak de som hører på, så man føler seg iakttatt og…tja, hva man ellers føler kan jo være så ymse.

Men det finnes mange andre måter å holde orden på oss enn akkurat med vold.

Ofte skal det ikke mere til enn noen få ord eller et blikk, mange i byen er faktisk nokså forsiktige av seg og vil ikke si for mye. Jeg har noen ganger sagt ting som får meg til å føle meg nokså bøllete. Jeg er ikke akkurat så stolt av de situasjonene, for det gikk ut over folk som ikke hadde noe å gjøre med det det handlet om. Ansvaret sitter jo som regel høyere opp enn hos de man møter bak en disk eller i det hele tatt i offentligheten.

Dette med stortingsgalleriet er en liten ting, som sagt, man ser jo og hører også fra rad to og tre, men det er et signal om noe.

Byen renner ellers over av sikkerhetsfolk for tiden, som jeg har sagt noen ganger, i hvert fall i sentrum.

Samtidig har jo utelivet blomstret opp, stort sett på en positiv måte, virker det som for meg, så det er ikke det at det er et entydig inntrykk i byen av uniformer eller hva man skal si. Det er mye flere folk ute, i gatene og på kafeene, i min del av byen og vel i sentrum generelt (et litt tøyelig begrep), og det virker som om vi har det gøy, stort sett.

Men uniformer fra Securitas, NOKAS og noen andre er det mange steder i sentrum. På Stortinget og andre offentlige steder, Tinghuset, for eksempel, må man gjennom sånn flyplass-sjekk for å komme inn.

Det går greit, men det merkes jo at de er der.