Diskusjonen om regjeringskvartalet kommer liksom ikke helt i gang.

Hele greia er litt som å rive Alexanderplatz i Berlin. At noen i FrP avskyr sosialdemokratiet er vel ingen hemmelighet, de mener de har sviktet, selv om jeg ikke alltid skjønner helt konkret hva plagene er.

Kulturhistorisk er i hvert fall dette et monument nettopp over sosialdemokratiet i etterkrigstiden.

Alexanderplatz er jo ellers et virkelig merkelig sted, det ser ut som om det er bygget for å vise alle at “vi kan ta vare på vår egen befolkning”. Det er for meg et utrolig materielt sted, det å ta vare på betydde å fylle mager som ikke pleide å bli fylt, det er det inntrykket det gir meg. Og selvfølgelig også å gi folket et anstendig sted å bo, og resten bygges vel da på det, byen og samfunnet, med butikker og andre ting som hører hjemme i en by. Rent og kanskje ikke så pent, men svært ryddig i virkelig stort format, som et amerikansk naturlandskap, antagelig, jeg har ikke vært der, men bildene kan se nesten sånn ut.

Forsåvidt akkurat som det nye regjeringskvartalet, som jeg gjerne vil slåss mot med alt jeg har, fordi det totalt kræsjer Oslo sentrum en gang til, akkurat som det som fortsatt står der en gang gjorde. Denne helt nye arkitekturen er skapt av folk som virkelig ikke forstår verden, som er nødt til å bruke tall istedenfor ord til å legge planer og skjønne en liten bit av mye som vi andre har visst lenge. Prinsens gate er et sympatisk eksempel på sånn planlegging, forsåvidt, det rare der er at det tok såpass mye tid og krefter på å bygge noe som visuelt er nokså lite. Fint å ikke endre for mye, synes jeg egentlig, men den prosessen hørtes litt vanskelig ut.

Lyn Gordons eller Supermanns verden, det er det det de tegningene i Aftenposten ser ut som. Metropolis…som å lande en sementkloss på et fyrstikkslott eller noe sånt. Ferdig med Oslo, til helvete med den byen, endelig vant vi over den ufattelige dumheten som er der, og fikk formet den sånn som den burde være.

Sånn føles de planene for meg som bor her. Jeg foretrekker litt av det rotet som er igjen og sporene etter fattigdommen og andre ting, selv sporene etter klassesamfunnet, som vi kanskje kommer oss ut av snart, jeg tror alle de tilfeldige tingene er et sannere uttrykk for byens historie, ikke siviløkonomenes nye verdensorden. Jada, Slottet finnes, og en del andre sånne ting, og noen av de bygningene har til og med fått forgylte spir og sånt noe, flott det, men de bildene fra 1840 er ikke riktig så imponerende som de forestillingene som finnes i en del hoder ganske langt fra byen.

I og for seg er en del av glassarkitekturen også litt sånn tilfeldig plassert, men med de dimensjonene…det fungerer ikke helt på samme måte som Fredensborgveien, liksom.

Faen heller, ikke riv mer av byen min, og ikke bygg mer Manhattan. Det er nok som det er, vi kommer til å bruke noen år på å venne oss til det som allerede er bygget, og få plantet noen trær her og der etter herjingene til Gud vet hvem sine penger.

Jeg kjenner ikke Arbeiderpartiet fra innsiden, men man får inntrykk av at de mener at de er best til å administrere, altså Norge, landet, staten. Regjeringskvartalet bærer for meg bud om dette, det er et administrasjonstempel, nærmest. Y-blokka…er vel mere kunstnerisk enn høyblokka, men begge har samme uttrykk, saklighet, industri, nokså uimotsigelig autoritet.

Arbeiderpartiet er faktisk ganske gode til å administrere, synes jeg også, men problemet deres var alltid at de forvekslet generell saklighet med egen politikk. Ikke det at det ikke noen ganger kunne stemme, men som miljøaktivist syntes og synes jeg jo de var ofte på tur den gangen. Som FrPs forhold til klimaet i dag.

Heller ikke det at de er alene om den feiltagelsen med makt og sak og egne oppfatninger, den er selvfølgelig vanlig for alle som har politisk interesse, men de hadde mye makt, da.

FrP er på mange måter et speilbilde av Arbeiderpartiet og en protest mot dem, og forveksler vel kanskje sin egen usaklighet og sleiv med generell politikk, istedenfor saklighet og ro, de tror akkurat som AP på 70-tallet også at de alltid har rett og at det ikke finnes andre seriøse synpunkter enn deres egne, når de kommer skliende inn på scenen med en masse omtrentlige oppfatninger som stemmer sånn passe bra eller passe dårlig, ettersom. De har åndssvakt mye penger til disposisjon, og driter i alle andre, virker det som.

Demokratiforståelsen er det så som så med, og det er visst et problem som strekker seg lenger enn partiet, inn i næringslivet, i hvert fall.

De, partiet, altså, antar vanligvis at alle er like mye slåsskjemper som dem selv, og hvis de får svar på “tiltale” eller hva man skal kalle det bekrefter det jo deres syn på de stakkars menneskan.

Det er fortsatt ikke tilfeldig at Breivik ville kræsje akkurat regjeringskvartalet, og at denne regjeringen også vil det. Det finnes ekstreme ting på venstresiden også, eller egentlig aller mest, det fantes, m-l-bevegelsen var vel ikke så lett håndterbar heller, selv om de faktisk aldri brente av noen bombe.

Jeg vil gå inn for å få moderert FrP mest mulig og raskest mulig på samme måte, og håper det tar kortere tid enn med AKP.

I mellomtiden vil jeg foreslå at man lar hele regjeringsḱvartalet stå, som et historisk monument, og at utenbys og innenbys glassarkitekter og tilhengere aksepterer det som allerede finnes av sånt som tilstrekkelig utløp for stilarten. Bygg noe smått hvis dere må. Jeg tror ikke på tankene om sikkerhet, de er like dumme som alle de tonnene med skuddsikre blomsterkrukker som står rundt i byen, og ideene om ett samlet kontor til hele byråkratiet befinner seg omtrent i samme genre. At Høyre og FrP bygger byråkrati med begge hendene kan man kanskje tilskrive den norske mykheten som gjør at en side eller ett parti kan ende med sine politiske motstanderes politikk.

Egentlig sympatisk, bortsett fra utslagene, som ikke alltid er sympatiske.