En side av computer- “saken” jeg kom på her om dagen, er lenker.

Jeg har støvsugd datauniverset så godt jeg har kunnet i alle disse artiklene, lett etter forvirrende elementer, egentlig, ut fra egen frustrasjon over et univers som kræsjer en etablert verden av fornuft i nokså stor grad.

Og lenker, hvilken rolle spiller de, eller hvilken funksjon i mitt hode blander de seg i?

Jeg vil si assosiasjoner.

Og alles hoder er jo vanligvis fullt av dem, egentlig, eller hva?

Jeg husker en del samtaler med venner nordfra, en kultur (joda, flere) som eier en fantastisk galskap som jeg aldri kommer til å få oversikt over og som fungerer veldig bra til mange formål, for eksempel å klekke ut nye ideer der det ikke finnes noen løsning, eller gjøre i den grad absurde sammenstillinger eller se dem i hverdagslivet eller politikken, så man bryter sammen i totalt meningsfylt eller fullstendig meningsløs latter, gjerne begge samtidig.

Kort sagt fantasi, kan man jo litt blodfattig kalle det.

Jeg pleier å ha ideer selv også, noen ganger også fantasifulle, men jeg er nå en gang født på litt roligere breddegrader enn Finnmarkskysten. Jeg trives med det også, det er ikke et problem, det er bare andre ideer som kommer, noen ganger, på en annen frekvens, kanskje.

Det der er jo i og for seg en digresjon.

Men uansett har alle sine egne assosiasjoner, i utgangspunktet. Egne ideer, kan man jo gjerne si, for det er jo gjerne det man bruker assosiasjoner til, å komme på noe nytt.

Det er en ganske viktig ting.

Og her er maskinverdenen, og forsåvidt dem som lager den verdenen hver dag, i ferd med å styre oss både hit og dit, vekk fra oss selv, gjerne, med mindre man passer veldig bra inn i skjermens univers eller den variant av skjermens univers man eventuelt klarer å lage seg.

I hvert fall var det en god ting å oppdage og få en bevissthet om.

Når jeg trykker på et eller annet ord eller symbol som er en lenke videre et eller annet sted, flyttes jeg jo inn i en ny verden i større eller mindre grad – og det er jo nettopp det samme som foregår med ens egne assosiasjoner, man tenner plutselig lampa et sted man ikke visste om, ikke hadde kommet på i det hele tatt, eller ikke hadde kommet på i akkurat den sammenhengen man nå befinner seg, den dagen.

“””””

Så, når denne ideen er avdekket, kan man jo stille alle de etter hvert vanlige spørsmålene om hvilke kilder, mentalitet, tankegang osv – hensikt også – som styrer nettsidene, og altså, lenkene også.

Bare ett, men nok et viktig element i denne menneskeskapte medieverdenen.

Vanetenkning kan man kanskje si er et problem man får som nettzombie, ikke minst når man har dette i tankene, ens tanker styres av denne maskinen og egentlig av andres ideer og handlinger, hvis man ikke passer seg.

Det har jo alltid vært et problem å forfalle til vanetenkning, men i dag…hm.