https://www.nrk.no/ytring/tacofredag_-utepils-og-persiske-tepper-1.14598700?fbclid=IwAR21ofRi41DX6JEuMmMeFPQnZUxlU4eP9lsBFbM0SFv8uTa8mKM5fwMQx44

Interessant artikkel der, fra såkalt annen- eller tredjegenerasjons innvandrer eller noe annet som i grunnen snart ikke trenger et navn. Det kan godt være et tema hvis man vil, eller vi kan snakke om noe annet.

Jeg kan for egen del si at jeg føler meg omtrent som 15% Tromsøværing eller nordlending (tør ikke si mere på grunn av ekte innfødtes mulige reaksjoner), 20-25% fra Asker siden jeg faktisk stort sett vokste opp der, i hvert fall 10 % Bergen på grunn av familie (men de ti prosentene er veldig viktige, jeg er faktisk patriot, noe som sikkert også har strenge grenser for egentlig utenbys folk – og dessuten er det umulig å bytte ut de bergensgenene med noe annet, som vel alle vet).

Sikkert opp mot 30 % er fleksibelt, innen- og utenlands, ettersom hvilken kultur jeg har stukket nesa mi inn i arbeidsmessig eller sosialt. Tyskland og Frankrike slåss om plassen og har gjort det noen år. Jeg føler meg definitivt dansk, bare ut fra generell sympati, nederlandsk også, og Sverige har seilt opp de siste årene som en konkurrent om oppmerksomheten og reisebudsjettet.

Forhåpentligvis er omtrent 10% kosmopolitisk siden det alltid er gøy å ha mest mulig oversikt og det dessuten gir litt prestisje  - og resten Oslo, siden jeg er født her og bor her og bodde de to første årene av mitt liv på Bøler.

Så ørlite Bølerramp kanskje, som jeg i hvert fall ikke tør å be om så mye kred for her på Grünerløkka siden det ikke er nok til å være ordentlig fra østkanten. Dessuten stammer nok den ramp-biten mere fra sjømannsblod, som også finnes i familien.

Middelklasse uten røtter kan man jo i grunnen gjerne si – og det er plass til flere i klubben, bli bare med og ta en kaffe til. Noen prosent erkenorsk finnes også, særlig når jeg på utvalgte tidspunkter får servert gammeldags bløtkake (helst uten banan) – og ja, med skikkelig god nylaget “vanlig kaffe” til, eller andre kaker fra gamle dager.

Til daglig er jeg mer i den der Innenlandsk opposisjons-modus som øyeblikkelig går for solidaritet med en hvilken som helst truet gruppe og kan tenke seg å være kritisk til alle deler av egen kultur (nesten), og som har langt hår på gutta (hvis jeg hadde hatt noe igjen selv) og egentlig trives best med litt krøllete klær og rot i leiligheten, og konstant påfyll av hvitløk og alltid for mye espressokaffe. Alkohol er ikke viktig så lenge den ikke forsvinner helt fra dagsordenen, og av og til er en rotbløyte en nødvendighet.

Skulle det være noen for få eller for mange prosent tilhørighet fyller jeg på med den musikken jeg til enhver tid har på øret eller den maten jeg lager akkurat en bestemt dag eller spiser ute. Tyrkisk mat eller tyrkiske folk, for eksempel, gjør meg nesten alltid sympatisk innstilt, og det samme med kurdere, og det finnes flere favorittland og drømmer om steder å reise eller jobbe. Det dukker opp nye også, av og til blir det litt mye. Best å komme seg hjem, da, helt konkret.

Forresten, hvis vi begynner å snakke om kulturelltilhørighet og kulturelle sympatier, ikke bare geografiske, går personligheten helt i oppløsning uten at den egentlig går i oppløsning, hvis du skjønner hva jeg mener, og jeg ender nesten som Voldemort i Harry Potter, som har delt opp sjela si i ørten biter, men for meg litt uvisst av hvilken grunn, jeg har aldri helt skjønt den greia der. Jeg danser litt med den musikken som er på, kanskje ikke helt uten fordommer eller grenser, men nokså.

Velkommen etter til moderne identitetsproblematikk. Skal vi ta en kaffe til, eller endelig en øl, og diskutere kultursosiologi – fra et amatørsynspunkt? Te går også bra.

Jeg slutter meg ellers til en tysk bekjent eller venn som bor i Nord-Norge, han sa at “nordlendingene er som vinden…” – og jeg tror ikke det var noen særlig frustrasjon i det utsagnet, stort sett bare et pust av undring.

Hold kjeft , nei, snakk videre, og svøm på! 😀

PS Prosentandelene er selvfølgelig alltid i flyt, avhengig av dagens dominerende sympati og hva som kommer inn i synsfeltet.
DS