Hvorfor jeg ikke liker Ruter?

Selvfølgelig gjør de ikke alt galt.

Men jeg lurer på om de skjønner hvordan kollektivtransport fungerer i en storby, i hvert fall…i sentrum.

La oss først legge vekk stridigheter om hvor stor eller hvor viktig eller uvesentlig Oslo er. Dette handler ikke om det.

Men byen er stor nok til å ha storbyvaner når det gjelder bruk av trikk, T-bane, tog, buss.

Det er poenget.

Sikkert gjelder det bil også, men det holder jeg utenom her.

Det handler for eksempel om at hvis man skal fra Grünerløkka til Majorstua, så tar det fra dør til dør kanskje en halvtime, kanskje litt mindre, avhengig av hvilken vei man drar, og hvor dårlig tid man har, hvor mye man er nødt til å stresse.

Herfra, altså fortsatt fra Grünerløkka, til Ski – tar kanskje ikke mere enn 40 minutter i effektiv reisetid, men med litt venting går det fort en time eller mer, pluss eventuelt tid hvis man skal vekk fra Ski sentrum.

Man kan godt gå fra meg til Oslo S, eller man kan ta trikken.

Herfra til Stovner er jeg ikke så ofte, men jeg tenker jeg ville beregnet en time, i hvert fall, særlig hvis det var første gang jeg var det stedet jeg skulle, litt tid til å rote. Det er nok i meste laget hvis man kan veien, det kjappeste er å gå til Grønland og ta T-banen derfra.

Dette er bare for å illustrere at man i en stor by (ja, sorry) bruker en god del tid på å sitte på et sete, på vei et eller annet sted. Jeg øver ett sted i byen, har hatt jobber forskjellige steder, og venner bor over et forholdsvis stort område.

Kafeene er møtesteder, de finnes jo også mange steder i byen.

Ikke noe av dette er problematisk. Alle fremkomstmidler har pleid å være ganske komfortable, og hvis man drar utenom rushtid, som jeg ofte har gjort, som musiker og pianolærer er det ganske vanlig, da er ikke trengsel et veldig stort problem.

Det å dra fra A til B er alltid en liten timeout for meg, jeg slapper av, hører litt på musikk, slår av en prat med noen eller bare mediterer over hva som helst jeg måtte ha i hodet. Ro er faktisk et poeng, man har god trening i å finne den hvor som helst når man bor blant mange mennesker. Selv når man er morgenpendler får man en liten pause av et slag.

Det er heller ikke noe problem for meg med alle menneskene, jeg elsker som regel å ha så mange rundt meg, og hvem som finnes på gata skifter nokså mye både over tid og avhengig av hvor man beveger seg i byen. Ofte hyggelig og til tider underholdning eller interessant, hvis man har øyne og ører åpne og liker å snakke med fremmede. Mange ganger trist også.

Hvis man flytter ut av byen igjen, jeg bodde på Ski i ti år, forandrer byen seg for en, momentant. Etter et halvt år kjente jeg ikke igjen mine egne steder, det var nye butikker og kafeer eller de hadde lagt om stilen. Nye folk.

Men hele transportgreia, det å bevege seg rundt, er i stor grad en rutinesak. Vi snakker til daglig ikke om virkelige ekspedisjoner eller egentlige reiser, selv om det også er en skikkelig kul idé fra Ruter, at man kan være ordentlig turist i egen by. Den der 4000 holdeplasser – turistbrosjyre, nærmest, for oss også – kjempeidé.

Men den daglige rutine må nesten være på plass, som hjul som spinner, og hvis du tar vekk en eike eller et nav eller et lite hjul i systemet forplanter problemet seg og vil selvfølgelig skape irritasjon når man er passasjer, du må plutselig planlegge ting du slapp å planlegge fordi du kjente systemet. Ting tar ikke bare lengre tid, men du mister fart fordi rutinen er kræsja.

Så lenge systemet ikke forandrer seg noe særlig er det også lett å improvisere, når man plutselig får skikkelig dårlig tid eller noe annet skjer, og man vet av erfaring både hvilken vei som er kortest og hvilke alternativer som finnes. Jeg pleide å ha god trening i nødløsninger.

Hvis noen da har lagt om trikkelinjene, til og med, banner man høyt og saftig og ønsker alle planleggerne dit pepper’n gror. En periode visste jeg faktisk ikke hvor nettopp trikken gikk, og det er jo litt utrolig med transport som jo går på skinner som ligger i bakken.

Nesten alt jeg gjør foregår i den gamle bykjernen, altså omtrent ved alt du ser av bygårder fra slutten av 1800-tallet, og vanlige gater.

Jeg har vokst opp i Asker og har bodd i Ski, og er vant til å pendle også, jeg kjenner hele Oslo-området nokså godt, altså, plasseringen av Lørenskog og Kolbotn og selvfølgelig Sandvika er kjent, det siste var i mitt nærområde da jeg var tenåring.

Jeg har også mine stier i byen, jeg er så mye rundt, daglig, på vei til og fra et eller annet, jeg har mine faste ruter i byen, både til fots og med trikken, som er den jeg bruker mest i sentrum. Til toget.

De vanlige veiene er der når jeg bare skal frem.

Og selvfølgelig, hvis jeg leker turist vet jeg også om veier som er mye hyggeligere enn de er raske, hvor jeg går hvis jeg har bedre tid og vil ha en koselig vei.

Når man mister en buss eller en trikk av en eller annen grunn kan man finne på å gå til neste holdeplass fordi det er kjedelig å vente.

Hvis den er lagt så langt vekk, og tiden til neste avgang er sånn at man mister neste buss også, blir man fort litt sur, særlig hvis grunnen er at den første bussen var litt for tidlig ute. Jeg banner ganske mye…

Akkurat denne er aktuell mest når det går for sjeldent, gjerne mest litt ute av selve sentrum, Bygdøy kan være et godt eksempel.

Hurtighet er blitt et fenomen det er vanskelig å argumentere mot, og jeg har skjønt at det ødelegger hverdagen en del for buss-sjåførene og i grunnen også for oss passasjerer innimellom, det går akkurat litt for fort mange ganger når man sitter der. Skumping er stikkordet for oss, stress og dårligere arbeidsforhold det samme for sjåførene, tror jeg.

Det er en grense for hvor fort det er noen vits i å kjøre, i hvert fall nok en gang i sentrum. Man trenger ikke somle, men et sted overskrider man det som er ok, behagelig, fornuftig med det man har av fysiske forutsetninger.

Når det gjelder trikken har jeg en mistanke at sjalusien mellom Bergen og Oslo har fått et kanskje uvanlig utslag, det kan virke som om man har sett litt for mye på Bybanen i Bergen, som er en ypperlig sak, når man nå planlegger nye trikker og en masse annet. Den bybanen er jo nemlig på en måte en forstadsbane, en blanding, siden den kjøres med “vanlig” trikk og ikke en T-bane, sånn som man kan finne på kontinentet og forsåvidt her også, ut til Bekkestua og i og for seg Grefsen, selv om det siste ikke er så langt.

Trikken rundt i sentrum er en komplett annen ting, den brukes mest til lokaltrafikk i sentrum, som et alternativ til å gå, også. Lange avstander mellom holdeplasser for å få opp farten blir fort problematisk, det er ikke sånn sentrum fungerer, her er det en masse greier på et nokså lite område, og poenget er ikke først og fremst transport ut og inn av sentrum, men i sentrum.

Man kan ikke drive racerkjøring i en by som stort sett er bygget rundt 1890, men det er litt det man gjør, både med buss og trikk. Det virker i grunnen farlig også.

I hvert fall er lokaltrafikk, i sentrum, en side av saken man ikke kan se bort fra når man planlegger.

Byens rytme burde også være et diskusjonstema, jevnlig, kanskje, blant planleggere av transport.

La oss kalle dette et innspill fra en trafikant, og til tross for at jeg har bannet mye de siste årene…jeg håper dette er konstruktivt. Jeg har god erfaring med å snakke med byråkrater, når jeg kommer så langt. De er veldig ofte lydhøre når man treffer dem, men på avstand skapes lett problemer.