Altså, et demokrati og en rettsstat har religionsfrihet.

SIAN har som formål (blant annet) å forby islam i Norge. Det står i deres vedtekter.

De sier også i vedtektene at de bygger på menneskerettighetserklæringen.

Den forsvarer jo også religionsfrihet, det er en av grunnene til at den ble skrevet.

Hvordan de får de to tingene til å gå sammen…jeg vet ikke om de kan svare på det.

Hvis man går inn i folks hoder og mener man skal kunne forby noens tanker, har man gått over grensen til fascisme eller kommunisme.

Inne i alle våre hoder er det utrolig mye rart. Mitt også.

Så jeg vil foreslå at vi når det gjelder jus, loven, fortsatt forholder oss til det som gjøres og sies, ikke det som tenkes, og ikke det noen antar at noen tenker.

For de som ikke tar dette rett på, er det ikke ment som et forslag. Det er det som er normalt for et demokrati. Die Gedanken sind frei. Tankene er frie.

Man kan ikke dømme folk for tanker, men for handlinger og ytringer.

Snakk med noen, bli faktisk litt kjent med noen hvis det passer sånn, og gjør det for å finne ut noe, ikke for å slå dem i hodet med argumenter i utgangspunktet. Her hvor jeg bor lever vi for tiden fredelig side om side.

Å gjøre det vil i seg selv være med på å skape fred.

Jeg har også en viss orden i hodet, men også masse rot og uferdige ideer som langsomt blir til fornuftige prosjekter. Det hender jeg tenker høyt også sammen med andre. Det går bra så lenge man er enige om i hvert fall noen hovedpoenger i den samtalen man er i gang med.

Det er blant annet derfor jeg gjerne diskuterer, fordi jeg alltid trenger innspill og kommentarer, også for å danne mine egne meninger.

Jeg tenker ikke best alene.