Jeg må raskt bare nevne hvor isolert Norge var da jeg vokste opp, kulturelt sett, hvor homogen selvoppfatningen var. Norsk kultur var ikke noe diskusjonstema, tvert imot kunne man bli satt på plass hvis man sa noe som kunne oppfattes som en slags provokasjon mot 17. mai, for eksempel. Krigen var faktisk ikke langt unna, selv om praktisk talt ingen snakket om den, annet enn 8. mai, og heller ikke fortalte noe som helst om alle de kjipe tingene som må ha vært der i hverdagen.

I min verden, i hvert fall, var det liksom søndagsfølelse.

Men poenget var også, selv om det slang en og annen amerikansk mamma eller noen som hadde bodd i Afrika (stort mer var det heller ikke på skolen jeg gikk, i hvert fall) – asiater, afrikanere og søramerikanere så jeg ikke, som jeg kan huske, annet enn turister i Oslo, og det jeg husker var stort sett japanere, det trodde vi i hvert fall, og det stemte nok, kanskje.

Altså, vi har ikke hatt veldig god tid på oss på å justere vår egen kultur mot omverdenen. Det har vært en fordel på mange måter, vil jeg si, for vi var jo prinsipielt venner selv med ukjente, og langt på vei vil jeg si at jeg opplever for eksempel klasseforskjeller som mindre krasse enn i andre land jeg har vært i eller har vært i kontakt med.

Men på kontinentet har naboene vært nært tilstede, også med gamle kriger og konflikter, men i hvert fall føler jeg at man er vant til at man ikke er alene.

Det er jo akkurat det vi har vært vant til, på godt og vondt. Hvem har ikke sittet på en stein på fjellet og nytt seg selv og naturen og i det hele tatt det meste, en form for meditasjon som selvfølgelig har vært en fantastisk gave.

Det der fungerer jo fortsatt for mange.

Men mangelen på virkelig kontakt med andre kulturer, også plagsom kontakt, at man har vært nødt til å løse ordentlige konflikter – det føles for meg lenge siden. Kriger med Sverige – hvem går rundt og husker på sånt som noe viktig? Ikke jeg, i hvert fall.

I dag er verden i ferd med å bli mere én verden. Og vi har ikke hatt så lang tid på å venne oss til noe av det, uansett hvordan man foretrekker å ta det.