Til én person.

grøtris

løk (1/4-1/2 middels løk)

2 hvitløksfedd

smør

olivenolje

tørket estragon

salt

litt god balsamico-eddik

to forskjellige chilisauser etter egen smak

honning

vann

1-2 ts Helios grønnsaksbuljong

en liten bit blåskimmelost

Mengder er litt slomsete notert, sorry, jeg burde skjerpe meg.

Når du eksperimenterer med ting du ikke helt vet hvordan du bruker, ta litt mindre av det enn du tror først, altså krydder, salt osv, og øk forsiktig mengden mens du smaker det til, så slipper du unna en katastrofe som du må reparere med et eller annet.

Når de gjelder andre ingredienser er du kanskje nødt til å vente til neste gang du lager retten med å justere, hvis du ikke vil ha jobben med å frese ekstra løk i en annen panne og legge i en eller annen saus du holder på med, etter at du egentlig er ferdig med å frese løk.

Det er litt irriterende og tar lengre tid, men det hender jeg gjør sånne ting også.

De chilisausene jeg hadde for hånden…den ene smaker litt ketchup, men er mye sterkere, den andre er den typen du får på asiatisk gatekjøkken eller hva man skal si, i små plastbegere, hvis man kjøper en vårrull. Bruk det du liker og har.

Hvis jeg har forstått noenlunde riktig hvordan man lager risotto er dette fremgangsmåten:

Smelt smøret sammen med oljen, og fres løk og hvitløk bare noen minutter, eller forsåvidt sånn som du vil ha det.

(De vanlige advarsler når det gjelder svidd hvitløk. Det finnes altså måter å brune det på som smaker fint, men det er en grense et sted.  Forsiktig varming, er vel egentlig nok, noen minutter.)

Ha i alt unntatt osten, rør raskt inn og sleng i nok vann til at risen blir kokt.

Nok en gang blir vel purister grinete, men er det for lite vann justerer jeg bare underveis, sjekker om risen er ferdig og koker lenger i litt mere vann som jeg har i, hvis den altså ikke er det.

Stort sett all væske bør være borte når retten er ferdig, smaken har vandret inn i risen og sikkert i løken, selv om den siste er litt drept. Kok i hvert fall så lenge at løken ikke føles helt svampete, hvis du har vært lat og ikke delt den opp veldig smått. En saus av et hvilken som helst slag kan kokes inn og blir litt eller mye tykkere, og det betyr også noen ganger at grønnsaker og andre ting som ligger i den kommer litt tilbake til opprinnelig, stekt eller varmet tilstand, selv om den altså er kokt.

Osten rører du inn helt til slutt, når denne lille retten egentlig er ferdig, bare smelt den i varmen som er der, og servér. Jeg hadde en St. Augur som i hvert fall ikke var for lite lagret, og den fungerte fint. 

Jeg spiser ikke noe særlig blåskimmelost ellers, men i en eller annen saus eller gryte synes jeg det smaker kjempegodt, sammen med andre ting. Det samme for min del med ansjos, det er en sånn liten buljongterning oppi en del retter – jeg er ikke noe særlig glad i å spise ansjos alene, og altså heller ikke blåskimmelost.

Ferdig buljong er litt juks, men Helios sin (hvis den fortsatt er på markedet) er ganske god, bare veldig salt, som annen buljong også, så ikke ta for mye. Har du noe stekefett som smaker av noe, eller du faktisk har kokt kraft…det er jo the real thing i en hvilken som helst sammenheng, omtrent.

Man tror man ikke har mat i skapet, men grøtris selges i nokså store pakker, og det er ikke særlig ofte jeg koker risgrøt, så plingplong, den risen var jo fin til å spises sånn som dette.

Dette får kanskje strengt oppdradde italienere til å rynke på nesa, men det smakte i hvert fall bra selv om det sikkert ikke er helt i tråd med tradisjonell italiensk mat. Det finnes moderne mat i Italia også, som antagelig er bygget på tradisjonen, men hvor man gjør nye ting også. Og eksperimenter…skulle det ikke finnes der også?

Når det gjelder grøtris oppfører den seg annerledes her enn hvis du koker risgrøt av den på vanlig måte, det tar jo en halv evighet. Du må selvfølgelig koke den ferdig, men det tar ikke all verdens tid, det funker som normalt med ris.

Jeg ser at jeg begynner å bli pretensiøs med titler. Jaja…