Kanskje vi gikk litt i vranglås etter krigen, eller noe annet er litt rart med oss.

Men det er jo alltids noe rart med alle.

Hvis man er positivt nysgjerrig på andre kulturer, sånn som jeg fortsatt er, gjør det vel ikke noe at man får stilt nysgjerrigheten ved å spørre hvor folk er fra.

Men jeg kan skjønne at noen blir litt lei over alltid å bli spurt om det, og jeg synes også det kan bli litt pinlig når folk har bodd her i 30 år og vi fortsatt spør hvor de kommer fra som første spørsmål.

Jeg spør også ofte om hva folk driver med, som jeg treffer, blant annet fordi jeg er interessert i mitt eget arbeid og gjerne ikke har det minste imot å lage forbindelser ut fra det.

Mange er jo heller ikke akkurat helt ute når det gjelder dagens politikk eller “dagens samfunn” som alment tema, og det kan være interessant å finne ut om andre tar for gitt det en selv tar for gitt.

Og så videre.

Det finnes ofte felles temaer, man må bare finne frem til dem.

Jo, jeg kan i grunnen gi fra meg noe av det der åpningsritualet, i hvert fall er det vel ikke så farlig heller om man gjør det ene den ene dagen og det andre dagen etter, når man treffer noen og vil bli kjent med dem.

Det er jo uansett hyggelig å bli tatt imot litt når man kommer til et nytt sted.