Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, og ikke alltid noen enkel ting. Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

Norbygata og tårnet på Grønland kirke.

 

Nytt pianostykke – noter

Musikk Posted on 22 Mar, 2020 12:42



Nytt pianostykke – noter

Musikk Posted on 22 Mar, 2020 11:06


Endringer i den politiske mentalitet

Politikk i videste forstand Posted on 22 Mar, 2020 05:50

Jeg diskuterer av og til politikk med folk godt og vel utenfor Oslogryta.

Det er tydeligvis en del oppfatninger ute og går utover landet, om det politiske systemet, som ikke lenger stemmer helt. I hvilken grad det jeg vil si om det er riktig, tør jeg ikke mene for mye om, dette er som vanlig kommentarer fra utsiden av systemet, men de tingene jeg mener jeg ser, er i hvert fall snappet opp her i Oslo.

Mange forventer den samme holdningen fra myndigheter som under Arbeiderpartiet for nokså mange år siden. Man kan si mye om rigiditet og vel også maktarroganse også i deres glanstid og videre oppover, men de gjorde jo også mange bra ting.

Poenget er at tenkningen rundt politikk er så forandret de siste årene, det har pågått i hvert fall siden Carl I.Hagen begynte å åpne munnen offentlig.

Jeg overdriver sikkert hans rolle fordi han har vært en rød klut for meg. det er andre sterke personligheter ute og går, og jeg kan overhode ikke innsiden av politikken.

Uansett er det jeg oppfatter av hans politiske prosjekt gjennom 40 år eller hva det er, basert på én idé, som pent formulert, hvis man skal være hyggelig med ham, kan sies å være å skape bedre vilkår for næringslivet, poltiisk, mentalt, økonomisk.

Mer er det ikke idémessig etter min mening, det meste ellers henger ikke sammen annet enn som private meninger.

Men den biten har han dratt så langt det har gått, og det er langt. Hele holdningen til arbeid her er blitt påvirket av hans holdninger, i den grad at en del offentlig ansatte ikke ser på seg selv som forvaltere i alle henseende, men som selgere av et produkt. De som ikke tenker sånn, og de finnes helt sikkert, får gjerne protestere, men det har spredd seg en tenkemåte «overalt», sånn føles det for meg her i Oslo-området, som hele veien minner om en spesiell måte å tenke på selv i næringslivet.

Salg har, hvis jeg ikke har misfortsått helt, tatt en smule overhånd, styringen, i næringslivet, vi snakker fortsatt generelt, altså til fortrengsel for produksjon og andre funksjoner i en bedrift. Dette er sikkert mange flere ting enn jeg har oversikt over, men i hvert fall en tendens, hvis jeg har fotstått det riktig.

Uansett virker slåsskampen om pengene, inntektene, å ha tatt mildest talt overhånd, konkurranse er blitt et slagord som menes å skulle prege alle samfunnsfunksjoner, omtrent, på samme måte som salg, det å vinne, og det i en situasjon hvor man skulle tro at den totale situasjonen var  mindre preget av nød enn noen gang før. Ønsket om å tjene penger ikke kommer bare fra rikdom, men også fra fattigdom.

Noe som ikke er underlig, men det er litt underlig idag at man skal være nødt til å slåss så mye når overskuddet for mange er så stort, og totalen det samme.

Som sagt har alt dette, mentaliteten, også spredd seg inn i politikken. Jeg har ikke sjekket akkurat nå, men på et tidspunkt mener jeg at et flertall av denne regjeringens medlemmer hadde utdanning i markedsføring, enten som den viktigste delen av utdanningen, eller i tillegg til andre ting. 

Markedsføring er i kunnskapssammenheng et lettvekterfag, man trenger noe annet for å ha litt substans i det man vet og det man sier.

Det er altså vokst frem en ny type politikere. Selvfølgelig er det skjedd flere ting enn dette, og det finnes gamle travere som fortsatt jobber, men preget på politikken, sett utenfra, er i nokså stor grad endret. 

I tillegg har man i mange sammenhenger gjort mye for å få inn det noen har ment er profesjonelle ledere, i det offentlige systemet, blant annet ble lønningene hevet kraftig med et sånt argument på et eller annet tudspunkt.

Om dette er en reaksjon avledet av det man kan møte hos FrPere, antagelsen at offentlig ansatte er trege og ineffektive, vet jeg ikke, men følelsen av at næringslivet har overtatt byråkratiet eller er i ferd med å gjøre det er tilstede.

Vi snakker vel da i ikke så liten grad om den ledertypen som plager «alle» som har en faglig bakgrunn for tiden, altså ikke bare innen bedriftsøkonomi eller salg.

Det virker litt som en liten invasjon i seg selv, i tillegg til den mentalitetsendringen i både samfunnet og systemet jeg snakker om.

Mangelen på demokratiforståelse preger mange situasjoner som dukker opp i media. Jeg skal ikke si hvor langt det problemet rekker heller, men det finnes, jeg har møtt det selv nokså langt utenfor maktens sentrum. 

Hovedproblemet i politikken later til å være at man ikke vet og ikke ser viktige forskjeller på offentlig forvaltning på den ene siden, og administrasjon av en bedrift på den andre. At hastebehandling har blitt vanlig er et skikkelig problem for demokratiet, etter min mening. Dessuten har man så store planer, og gjennomfører dem også, med handlekraft ogaltså tempo.

Demokratiet skulle ikke være sånn, en borger, en velger, burde ha tid til å tenke seg om, og hvis vi stoler litt på politikerne våre – de også. Vi må rekke å diskutere ting, og det må være mulig å stoppe prosjekter også.

Det finnes lover som er så rotete at de ikke burde finnes sånn som de er. Rot i regler, ting som er på grensen eller over i forhold til rettsprinsipper – ja, jeg burde komme med eksempler, jeg har sagt det der en stund. Men det tar tid å gjøre det.

Jeg mener det allerede har vært en utvikling i udemokratisk retning.

Jeg har alltid gått løs på FrP for dette fordi de har sagt mer eller mindre rett ut en masse autoritære og klønete ting. Men Høyre har jo styrt sammen med dem, og i tillegg demonstrert en fjernhet til problemer lengre ned.

Midt oppe i dette kommer et virus som er farlig for noen, og som vi ikke kjenner fra før av.

Plutselig kommer en masse holdninger i flere retninger til et slags toppunkt, både veldig positive og veldig negative ting, når virusepidemien når oss.

Hvor går vi?

Selv Carl I. Hagen er betenkt over de konstitusjonelle sidene av saken de siste dagene. Unntakslover er ikke en vanlig ting, som Monica Mæland sier, det ordet hører vel mere hjemme i fascismen og i krig.

Selv Carl I. Hagen er bekymret for de konstitusjonelle sidene av saken, og for en gangs skyld er jeg enig i det.

Men han kan jo ikke skjønne hvor han selv har bragt oss, etter å snakket frem næringslivet ukritisk i 40 år, og heller ikke med noe blikk for forskjellen på Olav Thon og Maritabutikken eller den lokale kaffebaren.

Den overlegenheten og fjernheten som Høyre har for tiden er delvis skapt av dette, eller det har banet veien for det.

Profesjonalisering av politikken har jeg ikke nevnt, men det er en internasjonsal tendens som har vært mulig å legge merke til i mange år. Det virket på et tidspunkt som om Stortinget hadde fått en identitet som én bedrift, i hvert fall hadde jeg det inntrykket. En stund var det omtrent ikke mulig å kritisere de herrer i svarte dresser, man ble øyeblikkelig satt på plass fordi man ikke hadde respekt. Sånt hører vi ikke på, var melodien fra en del.

Så hvor skal vi nå?

Når det gjelder denne epidemien er mitt hode splittet, men det vil uansett være skittent å bruke situasjonen til å gjennomføre alle mulige andre ting som er drevet frem gjennom systemet i mange år på tildels nokså tvilsomme måter. Byen er ofte mitt anleggende, og det planlegges svære ting både her og andre steder som det er stor motstand mot, og som vil endre samfunnet og de stedene vi bor totalt fde stedene det handler om. Man er i ferd med omtrent å tømme Oslo sentrum for innhold, samtidig som man skal bygge en bunkers i stål og glass midt i byen. Billig blir det mildest talt heller ikke.

Grensen for maktbruk er overskredet over det ganske land, faktisk inkludert den hovedstaden som så mange har meninger om, men ikke kjenner ordentlig.

Koronakrisen virker i ett perspektiv som et sluttpunkt for en lite demokratisk utvikling.

På andre måter ikke, men jeg blir skuggeredd av å lese det en del sier på Facebook om dagen, ikke politikere, oss andre. Det finnes en strenghet og noen ganger en sterk vilje til å blåse demokratiet en lang marsj hvis det kan tjene bestemte formål.