Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, og ikke alltid noen enkel ting. Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjelige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

 

 

Møllergata, Oslo, ved St. Edmund's Church, den anglikanske kirken.

Eirik Jensen, politimann

Politikk i videste forstand Posted on 26 Mar, 2020 22:38

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/1np67e/elden-skyter-fra-hoften-mot-cappelens-troverdighet-inge-d-hanssen

Aftenposten har et oppslag idag, om en sak som jeg synes virker tvilsom. Hovedpoenget mitt er at to måter å se virkeligheten på står mot hverandre. Det inntrykket jeg satt med sist saken var oppe, var et system, dommere og aktoratet, som ikke kunne forstå at noen tok sjanser og drev nærmest eksperimentelt politiarbeid for å avsløre i dette tilfelle Cappelen, som smuglet masse hasj.

En fritenker mot et system som tenker A4, kan man nærmest si, det var det bildet jeg satt igjen med da.

Man kan tenke seg at han har vært erfaren nok, hatt mange nok år i politiet, til å kunne gjøre noe sånt.

At man har behandlet hasjsmuglerens sak samtidig, hvis jeg ikke har misforstått. i de samme rettsmøtene som saken mot politimannen som er tiltalt for å ha mottatt bestikkelser fra ham, virker også underlig for en legmann. Han og hans advokater satt i hvert fall i fjor rett bak Jensen og hans advokater og kommenterte underveis, i en sak som Cappelen selv er innblandet i, og hvor det selvfølgelig er mange spørsmål om hvilken rolle han spilte.

Jensen risikerer 21 års fengsel.


Det virker som en blodig urettferdig dom, rett og slett, hvis det er det som blir resultatet.



21 års fengsel for hva?

Politikk i videste forstand Posted on 26 Mar, 2020 15:21

Eirik Jensen-saken avsluttes i morgen. Det har nesten ikke vært noe i nyhetene i denne omgangen, men jeg hørte noen av rettsmøtene i fjor, og jeg synes det virket som et justismord var underveis.

De har stengt alle rettssaler på Tinghuset for publikum. Jeg har ikke sjekket om noe strømmes.



I Oslo og utover landet

Politikk i videste forstand Posted on 26 Mar, 2020 15:14

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/regjeringen-vil-fjerne-soring-karantene_-men-kommuner-nordpa-nekter-1.14954723?fbclid=IwAR0bAjqr3TbWzr2zgNXOy_MsZ5dgfIoI4GuEdn-hiCBj42sQ8NQUxgcgbqg

Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene, men det er forskjell på de praktiske forholdene i Oslo og utover landet. Det er sikkert andre byer med noe av den samme problematikken som her når det gjelder transport, men på mindre steder er jo de tingene annerledes og må være det.

Jeg har akkurat sagt noe om det på Facebook, på vegne av Oslo, liksom. Ruter, som organiserer kollektivtrafikk i Oslo, har kuttet rutetilbudet her på grunn av få passasjerer, i disse dager. På grunn av økonomi, kan man regne med.

Noen kommentarer fra andre steder sier at de ikke skjønner at folk tør å ta bussen osv., og jeg sier at kanskje de ikke vet helt hvordan det er å bo her.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wPjOdA/slik-saa-det-ut-paa-bussen-i-rushtiden-i-oslo?fbclid=IwAR0TqB7tZSry9q7JGE_C9N8rt5AmfjgmRZrWkZk2yzTvkAlHVOHIyFR8tKg

Men det samme er jo tilfelle jo den andre veien. Det har vært noen kommentarer fra leger i Finnmark og jeg tror Troms eller Nordland, som både sier en hel del om politikken som denne regjeringen har ført siden den tiltrådte, og om de forskjellene jeg tenker på mellom mere grisgrendte strøk og Oslo eller andre større byer. Jeg vil tro denne kommentaren, fra Sør-Varanger Avis, er nokså aktuell.



Småtteri for å spare

Økonomi for idealister Posted on 26 Mar, 2020 10:47

Ellers fant jeg også ut at man kunne bruke litt ymse såpe i dispenseren på badet, hvis man altså har en sånn, og særlig sånn «økologisk» flytende såpe som selges er så mild at du kan bruke den til å vaske opp med eller vaske hendene i om hverandre.

Håndsåpe eller oppvaskmiddel i vaskemaskina går visst virkelig ikke, jeg husker et moro-stunt for noen år siden hvor en prøvde med Zalo, i hvert fall. Om maskina holdt husker jeg ikke, men det var litt kaos, i hvert fall, masse skum.

Men hvis man vasker opp for hånd, eventuelt noen av tingene man har, så er det noe håndsåpe og oppvaskmiddel som går om hverandre.

Å leve så fattigslig og trangt er vel ikke noe man har lyst til, ikke jeg, i hvert fall, jeg liker å kunne improvisere mange ting.

Men enkelte vaner kan jo være lure å kunne hvis det kniper, og det er klart, det er ikke all luksus eller velvære som koster noe særlig. Hvis man glemmer status og følelsen av fattigdom, kan man gjøre mye rart som er gøy og som omtrent ikke koster penger. Matlagnings-teknikker er jo en sånn ting. Hjemme koster det ikke mere penger å være god til å lage mat, selv om det kan koste mere arbeid eller kreve mere erfaring å gjøre ting på nye måter eller på bestemte måter.

Men hvis kan liker å lage mat er vel ikke det nødvendigvis problemer.

Jeg håper egentlig det fattigdomseksperimentet er noenlunde over, men jeg kan som sagt godt ta med noen vaner inn i et mere “normalt” hverdagsliv uten at det gjør noe.

Når det gjelder mat har det vært litt lite i perioder, eller på nippet til å bli litt ensformig, men jeg har i grunnen spist godt, hele veien til slutten av brødskalken.



Grenser

Kultursider Posted on 26 Mar, 2020 01:07

Hvordan setter du grenser for deg selv?

Man kan gjøre det praktisk, ved å få noe vekk, helt konkret. Man flytter, man slutter å se noen man ikke liker, man får nye venner.

Eller man gjør det samme i hodet, plasserer ting annerledes. Mange har vel bilder i hodet som de grupperer virkeligheten etter, hvis de tenker etter, og hvordan de bildene eller modellene ser ut kan jo være så forskjellig, uten at det nødvendigvis plager noen.

Uansett innbiller jeg meg at det finnes en god del av det man kan kalle konkret tenkning, og jeg tror ikke jeg skal prøve å definere det for mye, enhver får kjenne etter hvor hun eller han befinner seg.

Det kan vel være en glidende overgang til, eller kanskje det noen ganger er det samme – å gi ting en ny verdi, en ny rolle, tenke annerledes om noe man allerede visste om, men som man har funnet ut mere om. Her finnes alle muligheter, men for meg er noen kanskje viktigere enn andre når det gjelder mennesker.

Man skjønner plutselig hvorfor noen gjør sånn eller sånn, ting man selv ikke liker eller andre ikke liker. Noen ganger kan man på denne måten forsvare det som skjer, andre ganger ikke.

Hvis ting er gjort eller tenkt eller sagt i desperasjon vil jeg kanskje si det gjelder litt egne regler som jeg ikke kjenner helt, det er kanskje ikke så enkelt å generalisere, men det er annerledes å være under press enn å velge å gjøre noe uten å være nødt. Effekten kan jo allikevel være lik, det er ikke alltid man vet eller kan styre det med viljen. eller kanskje man ikke aner hvem eller hva man tråkker på.

Da kommer vi ikke utenom det at…jeg synes kanskje at noen av de som snakker mest om skyld og ansvar og faktisk valg…kanskje de lever under konstant press på måter jeg ikke gjør eller ikke vil gjøre, men jeg synes ofte at de som snakker høyest om moral ofte gjør det på urimelige måter og med urimelige premisser. Det er slett ikke alltid sånn at valget mellom liksom…det gode og det onde er så renskåret at det finnes to helt tydelige muligheter og ingenting annet.

Denne måten å tenke på forutsetter vel nesten også at man dømmer en handling bare etter hensikten den er gjort med, og det går jo heller ikke, ikke helt, effekten er gjerne vel så viktig.

Prøv å følge effekten, virkningen av nesten enhver litt viktig handling så langt du kan – jeg tror det blir mer og mer uoversiktlig jo lenger man kommer. Ikke desto mindre finnes det opplagt feil valg i bestemte situasjoner, selv om det på en måte går an å rydde opp.

Men som sagt, jeg tror muligens ingen tenker på én måte, om alt, eller på én måte hele tiden, hver får sjekke hva som stemmer og i hvilken grad osv.

Da jeg jobbet som vanlig lærer syntes jeg ikke det var noe poeng å lete etter eller systematisere på hvilken måte elevene tenkte, jeg var vel på en måte en gammeldags pedagog, jeg hadde mitt pensum og forklarte det til de elevene som kom i min vei så godt jeg kunne.

Det krever at man har en følelse av når den man snakker med faktisk har skjønt det man sier, tatt inn poenget på en ordentlig måte – og at man stoler på at det selv i det «dummeste» hode finnes et punkt hvor man møtes, hvor interessen til eleven er stor nok til at man faktisk ønsker å koble inn forstanden på akkurat det læreren snakker om.

Det er ikke uinteressant å prøve å kartlegge elevers tenkemåte – man kan ha bruk for noe kunnskap om det i mange sammenhenger, også som lærer.

Men det var viktig for meg, og er det fortsatt, å kunne ha en så naturlig dialog som mulig med elevene, med hvem som helst ellers også, det gjør jeg så langt jeg kan. Å tilpasse budskapet for mye til den som hører på…man kan bli nødt, nok en gang hvis man er presset, men jeg er så ærlig jeg kan.

Noen har en idé om at livet er et spill, ikke bare i betydningen skuespill, men brettspill eller noe i den retning. Jeg er ikke glad i den forestillingen, men det betyr ikke nødvendigvis at de som tenker sånn gjør spesielt mye mer galt enn meg i utgangspunktet.

Alle har en eller annen form for forstand, alle kan et eller annet, og alle har evnen til å oppfatte det som blir sagt til dem. Er det store forskjeller i tenkemåte tar det bare litt ekstra tid, og kanskje arbeid, å få det til.

Da spiller det nok en gang ikke så stor rolle akkurat hvordan de organiserer det som blir sagt til dem i sitt eget hode, så lenge de som snakker sammen har en felles forståelse av de poengene som er viktige.

Det er det jo heller ikke alle poenger som er i enhver sammenheng.

Ingen elev trenger å kunne 100% av pensum, og ingen trenger å skjønne 100% av det man sier til dem – ikke med en gang, heller. Litt tid og litt sympati gjør mye bra for kommunikasjon, og for følelsen av trygge grenser. Blir man forstått føler man seg ok, det er et generelt poeng som ikke er helt feil.

Redigert etter publisering.