Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, og ikke alltid noen enkel ting. Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

De små gleder i livet? Kafé rett foran Bislett stadion.

Torsk med peanøtter

Middagsoppskrifter Posted on 31 Jul, 2020 22:33

En oppskrift til fra den festen, med familie og noen venner:

Torskefilet

peanøtter

smør

godt med kvernet pepper

salt

Kræsj peanøttene i en morter eller i en pose, eller hakk dem med en kniv så de er nokså finhakket. 

(Metoden med plastpose kjenner du? Bare legg oppi det du skal bruke i en sånn liten gjennomsiktig matpose, kræsj dem med en støter eller noe annet, og du har omtrent så små biter du vil.)

Rist de knuste nøttene…i tørr panne først. 

Det skjer ingenting til å begynne med, så plutselig må du være oppmerksom, da går det raskt. De bittesmå smulene blir først svidd når det altså nærmer seg svidd, så ta dem litt før hvis du skjønner det holder på å skje, eller vær dritkjapp hvis det begynner å ryke av de smulene, da må du ha et sted å gjøre av dem med en gang.

For kort tid er heller ikke ok, da smaker de bare som du kjøper dem. De skal jo være litt stekt. Vær obs, bruk nesa til å sjekke om det lukter akkurat så godt som ristede nøtter kan være, og følg med på smulene, som sagt, de blir først brent.

Legg dem i smøret sammen med pepperet og varm fisken oppi til den er som du vil ha den. For lang tid betyr tørr fisk, for kort mere rå, så det blir den diskusjonen igjen…

Del fisken i porsjonsbiter (rundt 4-5 x 1 cm, for eksempel) og varm dem i panna sammen med nøttene og smøret.

Nok pepper er et poeng.

Peanøtter er ikke sprø sånn som cashewnøtter, eller de fortsetter ikke å være det når de blir varmet på denne måten, og i hvert fall ikke i væske, men smaker godt allikevel sammen med fisken. Det går sikkert an å mose det skikkelig smått, men da må du vel være enda mere forsiktig når du rister dem.

Jeg husker ikke helt om jeg hadde salt i, i det hele tatt eller eventuelt hvor mye, så prøv deg fram.



Honningsmørkjeks…til isen

Hybelmat Posted on 31 Jul, 2020 20:56

Crumble, sier vi kanskje, på ekte norsk, om dette, som vi brukte til å strø på vanlig vaniljeis her om dagen, på en skikkelig hyggelig fest.

honning

Digestive-kjeks

smør

Beklager, ingen mengder, jeg har visst forlatt den grunnleggende pedagogikken og stoler på at leserne finner det ut selv, men jeg hadde ganske mye smør i, og honning er vel fortsatt sånn at ganske lite gir allikevel ganske mye smak, og så kræsjer man oppi mere kjeks hvis man synes det ser for fettete ut.

Smelt smøret alene først, ta så honningen oppi kjelen, brun den såvidt, knus et passende antall kjeks oppi (lett å gjøre med hånda) og brun litt videre, og gå for all del ikke i fra, da har du noe svidd f…skap der som du er nødt til å skrape ut.

Beregn altså halvparten av honning-bruningen før kjeksen, den andre halvparten når de ligger oppi.

Ta det ut med en skje og legg det til «tørk» i en flat form eller noe sånt. Jeg lot det ligge litt så det ble tørt og sprøtt.

Hver har vel sin favorittmåte å spise sånne ting som dette…så mengder og måte å gjøre det på vil sikkert variere.



Ferdige oppfatninger om hva som er problemer…?

Politikk i videste forstand Posted on 31 Jul, 2020 20:43

Jeg ser at Støre stadig kommenteres på den ene og den andre måten. Jeg har kanskje ikke interessert meg spesielt for Arbeiderpartiet, men jeg kan godt huske stemningen, ikke minst i pressen, en ganske intens og ikke så kort periode for noen år siden, hvor Fremskrittspartiet og antagelig Høyre slåss om…nærmest hegemoniet i debatten, å legge premissene rundt de fleste eller i hvert fall mange diskusjoner de så på som viktige. Den store feilen som pressen gjorde, i hvert fall mye av det jeg leste, var å gi etter for oppfatningen at «å vinne en politisk debatt» betyr at publikum går derfra med en følelse av hvem som var “vinneren”.

Og at pressen refererte dette i alt for stor grad, i stedenfor å puste mere og tenke dypere og finne ut hva som egentlig…foregikk, ikke bare når det gjelder strategi og taktikk, men sak.

Fortsatt er det en utbredt oppfatning, i Norge, at å være “smart” betyr å “vinne”, også når resultatet blir en alt for egoistisk seier til noen istedenfor en fornuftig løsning på et problem. Det finnes sikkert mange posisjoner når det gjelder oppfatninger om makt, jeg tenkte ut “best mulig for flest mulig” da jeg begynte å interessere meg for politikk som ung, som et ideal for hele pakka, uten å vite at det var en av flere posisjoner, som allerede var tenkt og beskrevet og gitt et navn, for lenge siden. Værsågod finn din egen plass i den politiske tenkeboksen, de som har studert statsvitenskap kan sikkert mye mer enn meg, og resten kan vel tenke selv, som vi pleier…

Det er forskjell på kunnskap og oversikt på den ene side og strategiske og taktiske ferdigheter på den andre.

Jeg vet ikke om jeg har lest referat fra en boksekamp noen gang, men det kunne passe ganske godt i mitt hode, som beskrivelse av overskrifter og delvis tekst og vinkling, den gangen, og tildels finnes fortsatt det samme, jeg snakker stadig om avisene og vel media.

At politikk til en viss grad er kamp og til og med slåsskamp er et uunngåelig faktum, men ikke like ideelt, og særlig ikke når premissene legges på denne måten, og særlig ikke når det rendyrkes som metode. Ledende politikere særlig i FrP har gjort det til hovedregel at det bare er sånn, at den som er sterkest eller har sterkest stemme alltid er den som har rett, og det er vel egentlig det premisset som ikke holder.

Avisene gikk den gangen langt i å gå med på det, og gjør det til en viss grad fortsatt.

Ett ideal for hvordan vi løser politiske konflikter bør vel være mest mulig saklighet, ikke mest mulig høygaffel og knyttneve. Avisene burde – fortsatt ideelt sett – ha mere is rundt hodet enn de ofte har for tiden, eller hva man skal kalle det.

En venn kommenterte på den tiden at han mente kanskje Støre tenkte høyt, og hvis det stemmer, er ikke det noe man gjør lett i en situasjon som jeg har skissert over.



Militærhelikoptre, en del

Oslo Posted on 31 Jul, 2020 19:51

Et helikopter igjen, klarte ikke å se hva det var. Det begynner å bli nesten en daglig foreteelse, hvis ikke hukommelsen spiller meg et puss. Jeg har aldri vært hverken særlig interessert i eller god til å gjøre og huske tallmessig nøyaktige observasjoner, men vi ser dem i hvert fall ofte.



Ikke det samme som sementproduksjon

Politikk i videste forstand Posted on 31 Jul, 2020 12:15

https://www.nationen.no/motkultur/debatt/kua-mi-er-for-fanden-ingen-dieselbil/

Verdt å lese, om «vanlig» norsk jordbruk.



Det ene – eller det andre

Kultursider Posted on 31 Jul, 2020 02:32

Det er for mye petimetertenkning og -snakking for tiden, for ikke å snakke om handling, men det finnes situasjoner hvor presisjon er et relevant tema. 

Spørsmålet er noen ganger om en definisjon burde gjøres med tall eller ord, om tallmessig nøyaktighet er viktig, eller om tvert imot et begrep formet i ord er det som beskriver et fenomen best og mest relevant i en bestemt diskusjon, eller viser en tendens tydeligst.

I debatten finnes etter min mening misforståelser i forhold til presisjon i disse to betydningene. 

Hva som er viktige fakta og hva som er uviktige i et felt eller i en debatt, enten de  beskrives bare med ord eller tallfestes, er det ikke alltid lett å vite hvis man ikke er noenlunde insider i det faget eller det er snakk om, eller helt profesjonell i det. 

Oversikt kan allikevel trumfe profesjonell bakgrunn, særlig hvis premissene for det som sies blir tydelig. Nye fakta og ny forståelse kan jo også dukke opp.

Et spørsmål for meg er også om skolen klarer å motstå presset om tilsynelatende klarhet fremfor reell klarhet, når det finnes. For tiden kommer det sånt press utenfra, noen ganger på måter som er irrelevante for skolen.

En bekymring er også om skolen klarer å holde de tingene vi snakker fra hverandre. Det er jo et mere generelt spørsmål, men kommer til uttrykk i skolebøker og -timer.

Vi ble i min skoletid etterhvert lært opp til forståelse mer enn faktakunnskap, med den underforståtte forutsetningen at faktaene kunne vi lære oss selv, det var viktigere å kunne lære seg selv ting.

Men starten var allikevel å pugge gangetabellen og en del grammatikk, ting som i seg selv er helt eller nesten uforanderlige, i hvert fall ikke noe man diskuterer på et grunnleggende kunnskapsnivå. Andre sider av matematikk og språk kan nok gi grunnlag for diskusjon, og i andre fag kommer man absolutt ikke utenom det.

Man kan gjerne diskutere hvor langt skolen burde gå for det ene heller enn det andre, meninger om kunnskap og konkrete fakta, begge er selvfølgelig viktige sider av saken, av kunnskap i det hele tatt, fordelt på forskjellige måter, avhengig av hva man snakker om.

Askeladden har jo vært en av norsk mentalitets viktige figurer, og originale, men funksjonelle løsninger tror jeg i en god del sammenhenger har vært et norsk varemerke, også i næringslivet. Reelle kunnskaper og evne til å løse oppgaver har tradisjonelt ofte vært satt over formell bakgrunn, men med den forutsetning at man ikke bryter alle regler på en gang.

Formell innsikt i den forstand at man ikke tråkker over de deler av et fag som man ikke kan tråkke over, er nødvendig for å kunne gjøre en jobb.

Å jobbe innen et felt uten formell utdanning i faget krever at man respekterer at det finnes grenser i faget – og at man vet at man ikke kjenner dem helt, og det betyr forsiktighet og mere arbeid enn om man hadde kjent dem på forhånd. Man bør jo heller ikke lett gi slipp på sine originale ideer hvis og når man har dem, men hvis man føler behov for å bryte regler krever det kunnskap om hva man gjør. I en sånn arbeidssituasjon må man lese seg mye opp og eventuelt diskutere med kolleger som kan grunnreglene.

Å være en profesjonell amatør er ikke en lettvint posisjon.

Det finnes diskusjonstemaer også blant fagfolk, og det er som regel også temaer det normalt ikke er diskusjon om. Det er forskjell på pillarene i et fag og andre deler som kan flyttes på eller gir rom for variasjon eller kreativitet.

Er man smart nok kan man noen ganger snu opp ned selv på viktige ting eller skape noe nytt selv i sentrale temaer, men det er neppe gjort på noen enkel måte, det krever innsats å få til sånne ting fordi man må forholde seg til det feltet man er i, også i nyskapningen.

Et eksempel fra Håvar Tjoras «Mattemagi» illustrerer en mulig fallgrube for en elev som skal lære seg matematikk.

I kapitlet om taljer og trinser forklares hovedprinsippene for hvordan man løfter ting med taljer og tau.

Hovedpoenget er at man kan dele vekta på det man drar eller løfter med antallet trinser. For hver trinse man legger på blir det lettere å løfte eller dra den gjenstanden man skal flytte, og sammenhengen mellom antall trinser og følt vekt er absolutt, den kan regnes ut og gir ett svar med et gitt antall trinser, halvparten så tungt med to, en tredjedel så tungt med tre osv.

Å kalle dette for en tommelfingerregel gir inntrykk av at det ikke finnes et nøyaktig svar. En tommelfingerregel er en omtrentlig regel, en regel man bruker når nøyaktighet ikke er viktig. 

Sånne misforståelser, hvis det blir mange av dem, kan spore av en diskusjon når man begynner å delta i samfunnsdebatten, fordi man tror det er flere løsninger når det ikke er mere enn én, eller hvor det ikke er noe åpoeng i å finne flere løsninger.

Eller man går i den andre grøfta, fordi det er så mange sånne diskusjoner om hvorvidt 7×8 faktisk er 56, tror man at det sånn stort sett ikke er noen vits i å diskutere noe, fordi som alle vet…sånn er det med den saken.

Når forvirringen er blitt stor, som den jo i grunnen er for tiden, kan det være vanskelig å finne veien i floken.