Så mye mas rundt det å være utlending. Jeg har latt meg dra med inn i skepsis-verdenen litt for mye.
Jeg kjenner en marokkaner som har hatt mesteparten av oppveksten i Tyskland. Vi snakker tysk når vi treffes, for moro skyld, innimellom norsk. Jeg får holdt tysken ved like litt, og får en touch av hverdags-Tyskland også, som jeg jo ikke kjenner noe særlig.

Han som driver den kafeen på baksiden av Folkets hus har vært med eller har drevet noe i Paris, kafé eller restaurant, jeg husker ikke. Så en bit av Frankrike er det jo i grunnen også. Fint å sitte på fortauet, og de har som sagt hjemmebakt kake av og til. God kaffe er det også.