Mjød…klisjeene bygger seg fort i hodet, bilder av…vikinger, eller altså, de som bodde her for så lenge siden, i vikingtiden, dritings, slåssende og sovende på bakken eller…tja.

Klisjeer.

Mjød er brygget av honning. Honigwein, honningvin, er et tysk ord for det. 

Jeg fant en flaske på polet, eller krukke, en dansk produsent, med en etikett litt i den retningen, Valhalla mjød het den. Men med et innhold som i hvert fall smakte godt, synes jeg. Det slo litt hardt, jeg hadde ikke behov for å drikke mengder av det, jeg ble litt for full, for ikke å si bakfull, men sukkeret i det er kanskje det som gjør det litt for attraktivt i min munn og samtidig kanskje litt for mektig hvis det blir for mye. God rom smaker for meg også litt av avhengighet.

Men det er klart, jeg sitter oftest ikke og drikker søt sherry eller portvin heller. Et glass eller to er vanligvis ok.

Drikke laget på sukker, og altså tydeligvis honning, går i hvert fall litt rett i fletta, enten det bare er smaken av det, som i rom, eller det er sukker igjen i det man drikker, som her.

Jeg husker vi drakk Bailey’s ganske kjapt opp også for lenge siden, dessert og drikke i ett, liksom.

Godt var det allikevel på den danske flaska, rent og klart, for å bruke en norsk klisjé, men som sherry litt tyktflytende. Man har i utgangspunktet kanskje en idé om at mjød skal være noe i retning av virkelig mørkt øl, men dette var i hvert fall helt annerledes, mere som sherry eller en annen hetvin, i retning av samme alkoholstyrke, og ikke så søtt som likør, men søtt, altså ja, som sherry bortsett fra at søtsmaken vel er sterkere fordi råmaterialet er honning og produktet ikke er lagret på fat sånn som sherry.

Jeg har ikke kunnskap nok til å si for mye om historien til mjød her til lands, men Anneken Bahr Bugge i sin norske mathistorie gjengir noen mengder for innførsel av mjød til Bergen, noen utvalgte år på 15- og 1600-tallet. 66 tønner mjød var registrert inn til byen i regnskapsåret 1577-78, mot 18 fat vin og nesten 13 000 tønner øl. I årene 1650-57 ble det innført 2 200 tønner mjød til Bergen. 

Mjød eller øl ble opprinnelig blandet i grøten i bryllup, (brudegrøt) – seinere ble brennevin brukt, fortsatt ifølge Bahr Bugge.

Boken går forresten fra 1500-tallet til idag, middelalder og vikingtid er vel stort sett ikke dekket.

Jeg prøvde forresten å blande solbærsaft oppi mjødglasset, sånn “gammeldags” solbærsirup – og det smakte farlig bra, nesten som en solbærlikør, men litt lettere, kanskje. Det er sikkert mulig å blande med andre ting også, smaken på denne mjøden er nokså nøytral.