Å drive en restaurant eller en kafé, og å jobbe på en, er, i tillegg til de sosiale sidene av saken, myriader av praktiske problemer som må løses i ett kjør, litt enklere nok på en kaffebar (jeg har bare jobbet på en kafé hvor det fantes mat, smørbrød og kaffe, i skrubben på et konferansehotell, og jeg har laget mat til pengeløse) – ok, litt enklere opplegg på en kaffebar enn på en restaurant, men allikevel, folk skal ha mat og drikke, og det må være nok ting på lager, mat og kaffe og ting må være ferskt nok, og det må være ferdig i tide. 

Det må være rent, ryddig utenfor, man må kanskje vaske av stoler og selvfølgelig bord, oppvasken går sin gang, det ryddes i ett kjør. Serveres. Når man nærmer seg stengetid gjør man ferdig så mye man kan før man må si siste bestilling eller noe sånt.

Jeg elsket å jobbe med mat, det lille jeg har gjort.

Alle steder har neppe akkurat de samme rutinene, men alle steder jeg går har de sitt eget opplegg når det gjelder smittevern. Også i butikker, det finnes gummihansker eller ikke gummihansker, sprit ved døra, pleksiglass mellom betjening og kunder, avstanden mellom bordene er økt, pinsett eller ikke pinsett når man får en røreskje til kaffen.

Tape på gulvet, skilt.

Garantert mange ting man ikke ser. Bryter man noen regler eller “regler” får man beskjed.

Folk, gjester, kunder, passer seg uten at man legger så veldig merke til det, kommer du for nær noen selv stopper de opp, lager plass, ser på deg for å finne ut hvor du har tenkt deg, som en fotgjenger i et gatekryss. Man slår av en prat, men man tenker på smitte, man snur seg litt vekk eller gjør noe annet.

Påminnelser finnes fra personale av og til, særlig til å begynne med var det også en del snakk blant folk som jobbet ute om at det var en del ekstra pes å få til et funksjonelt regime, kanskje med elektronisk bestillng eller bordbestilling der det før var vanlig å sitte ved bardisken.

Osv.

Nå er de rutinene sikkert på plass for lengst, hverdagen består jo som sagt i nokså stor grad av praktiske rutiner som man kan etterhvert.

Rutiner er et must, med eller uten smitte, man kan ikke tenke for lenge, da må du jo vente på maten eller kaffen.