Noen blir fornærmet når helsemyndighetene ber oss ta ansvar selv.

Men  på et eller annet punkt må jo myndighetene be oss om å ta ansvar også? Det gir oss jo en viss frihet, i hvert fall, og så gjelder det å bruke den fornuftig. Ellers ser det ut til at vi kan få den politistaten det er et virkelig poeng å unngå.

Det i seg selv burde som sagt være et diskusjonstema, men det kommer nok også, får vi håpe.

I dette tilfellet, å si at “å drikke” er det samme som ansvarsløshet er ikke riktig, som om alle som går ut er alkoholikere i siste stadium av manglende kontroll over sitt eget liv. Det er fullt mulig å drikke uten å være uansvarlig i forhold til smitte. Når man sier at å stenge byen er “et signal” til befolkningen er det en manglende argumentasjon på et samfunnsmessig plan, man begynner å tenke personlig moral fra et bestemt ståsted istedenfor praktisk smittebegrensning for befolkningen. 

Og selv om man skulle være alkoholiker på det stadiet har man vel vanlige borgerrettigheter? Folk som jobber i utelivet har erfaring med både å ta vare på folk som er slitne på grunn av alkohol, med å vurdere hva som går og hva som ikke går, og med å holde orden på oss andre som har andre problemer i livet enn alkohol.

Selv om vi drikker.