En favorittgenre av skrevne ting er det jeg kaller intellektuell underholdning, essays, ville man vel enkelt og greit si på engelsk, i mange tilfeller, i hvert fall. Poenget er vel stort sett at skribenten har greie på noe, et fag som vedkommende kan, men det er ikke fagtekster, de er ikke sånn, og det handler ikke nødvendigvis om faglige temaer, det er vel litt mer som å ta en kaffe eller en øl med vedkommende hvis man skal være litt sleivete.

Claude Levi-Strauss, berømt fransk sosialantropolog, har en fantastisk bok som heter Tropisk elegi, om egen reise eller reiser til Amerika, og en idé som fortsatt sitter igjen i

mitt hode etter mange år er det u n o r m a l e ved Amerika, da snakker vi kanskje mest om jungelen, hvor han gjorde feltarbeide, men vil man generalisere kan man jo ta med seg poenger inn i andre observasjoner fra et kontinent man ikke har besøkt, i hvert fall for min del i dette tilfellet. Og perspektivet er jo fransk, det er ikke sikkert alle poenger egentlig stemmer helt sett herfra, og den er ikke akkurat ny, heller. Allikevel interessant og morsom lesning.

For å kunne si og tenke litt selv, folk har jeg jo møtt allikevel, fra både nord- og sør-Amerika.

Jeg klarer akkurat å jobbe med én gjenstand på vei til fordøyelse, og i ettermiddag handler det om m j ø d igjen, et glass produsert i Sande, Marlobobo heter produsenten, nærmest hjemmeproduksjon hvis jeg har skjønt det riktig, og gjensynet med den blåbærvarianten jeg var innom for noen uker siden…verdt bryet, for å si det sånn. Det smaker som en ny hetvin-genre, litt som hjemmelaget fruktvin, bare sterkere, og smaken i dette tilfellet skikkelig konsentrert, det minner også om solbærrom som jeg drakk for masse år siden. Den har igjen en touch av stein, eller frø, men langt fra for mye, god balanse, bare en liten kontrast.

Finnes på polet neste uke, påsto de som jobbet på Schouskjelleren i dag.

Å drive grunnforskning går egentlig ikke selv med bare ett glass under vesten, men jeg husker fra Tromsø også at jeg hadde tilgang på alle slags ting jeg allerede hadde tenkt der jeg satt ute på byen og snakket med noen.

Jeg sitter altså på Schouskjelleren, et skikkelig gammeldags lokale som idag vel ikke er tilknyttet et stort bryggeri, men som brygger selv, man ser maskineriet gjennom et vindu eller noe, på baksiden av baren.

Ølinteresserte finnes opplagt, og man kan jo også bare…ta en øl, hvis man vil, uten å tenke så mye over det.

Så kan man, hvis man ikke har noen med seg og ikke helt har energi til å blande seg i samtalen ved et nabobord, lese Thomas Hylland Eriksen og være nostalgisk, hvis man husker Gateavisa, og uansett få enda noen nye ideer.