Blog Image

Den profesjonelle amatør

_________________________

Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.

Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.

Systemer kan gi frihet, og systemer kan ta vekk frihet. Total frihet finnes vel bare i avgrensede tilfeller.

Jeg tror vi alle føler frihet og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.

Og så går vi på fest.

Det vil i hvert fall jeg.

Brettspill i full størrelse fra Ruter, Oslo.

Armensk musikk

Musikk Posted on 14 Oct, 2020 15:59

Duduk, blåseinstrument med dobbelt rørblad, som en obo eller en fagott. Kjent i Armenia, Aserbajdsjan og Georgia, sier Wikipedia, og under et annet navn i hele det tyrkiske området, altså Turkic culture, Tyrkia og videre opp- og utover et godt stykke. Aserbajdsjanske venner regner seg i hvert fall også til dem.



De der

Posted on 14 Oct, 2020 14:05

Når man er i en annens blinde flekk.

I naboens søppelbøtte.

Jeg har også en søppelbøtte, eller sikkert flere. Folk jeg gjør narr av.

Eller jeg hadde.

Det der begynner å bli litt vanskelig. Alle møtes jo, her.

Men den meldinga:

Har du ikke humor?

Det er litt vanskelig å ha det når noen synes at det du elsker over alt på jord, det som er viktigst for deg, er sånt som er verdt et lite flir. 

Et knis.

Hånflir, nedlatende.

Det tullet der.

Eller litt mere moderat, det du elsker, hater…en du kjenner.

Nei, ikke hater. Forakter. Hat kan du vel nesten forholde deg til her, det synes. Forakt…mere stille.

Det er vanskelig å rydde opp i det der, for når man letter på lokket, så kommer gjerne aggresjonen.

Ikke så rart, det.

Særlig i Norge er det veldig mange sosiale ting som er skjult.

Den vanligste drapsmetoden er vel å glemme folk, kan jeg forestille meg.

Overse dem.

Det går langsomt, men det virker kanskje til slutt. Ingen kan beskyldes for noe.

Lettvint metode. Du gjør ikke noe, heller.

Det er akkurat det…du ikke gjør.

Jeg tror kanskje det der er én grunn til at vi har et så utbygd sosialsystem. Jeg har nesten ikke dårlig erfaring med det. Men man kan jo ikke leve i det resten av livet.

Musikalsk var jeg en snobb da jeg var liten.

Jeg likte ikke popmusikk.

Det het det.

Jeg var redd for å få det i presang, for da ville jeg ikke vite hva jeg skulle si.

Jeg digget Mozart og Arne Bendiksen.

Fortsatt, i voksen alder, har jeg sett på Elvis som teit musikk.

Helt til den begravelsen.

Musikk var ikke det jeg ble tatt knekken på, på skolen, det var sånn litt populært. Ikke så viktig, men ok.

Men jeg var flink på skolen, het det den gangen. Ordet nerd hadde ikke dukket opp.

Jeg tror ikke de som sa ting og flirte visste hva de gjorde i det hele tatt.

Deres blinde flekk.

Noen ganger synes man rett og slett ikke, uansett hva man sier blir det oppfattet som noe annet enn det man mente.

Andre ganger ikke.

Uansett blir man satt på – sin plass. Den plassen du har i noens hode.

Jeg ble kalt proffesoren.

Med to f’er.

Du leser vel leksikon hjemme, du??

Det var det verste man kunne gjøre.

Søppel, liksom.

I dag tror jeg ofte det er nærmest omvendt.

Både jeg og min eks var temmelig redde for at ungene skulle bli mobbet, vi hadde opplevd det begge to, så, eller men, det skjedde ikke. Ikke med våre, i hvert fall, så vidt jeg vet. Jeg håper ikke de har vært i posisjon til å gjøre noe sånt selv.

Men de som jeg ville singlet ut som mobbere da jeg var sju…jeg var mere bekymret for dem enn for flinkisene nå, idag, det så ut for meg som om det der var blitt omvendt, i den klassen som jeg så, i hvert fall. De praktiske var plutselig de jeg ville bekymret meg mest for hvis jeg hadde vært læreren deres. I min klasse, i min barndom var det omvendt.

Tankevekkende for meg, i hvert fall.

Men blant oss voksne finnes fortsatt holdninger, selv om høfligheten inntreffer en eller annen gang, og hensynet også, hos mange. Folk er liksom ikke så ille, oftest tvert imot.

Men den blinde flekken, som sagt. Det man ikke skjønner, det man ikke skjønner kan være viktig, det man driter i. 

Dem man driter i, plutselig.

Idiotene.

Men et annet fenomen, eller kanskje det er det samme, de som ligner mest på deg selv er de det er vanskeligst å forholde seg til, det skjer i hvert fall ofte, synes jeg.

Hvis de er nesten som deg blir de forskjellene så utrolig viktige.

Jeg er jo også, egentlig en litt røff type.

Også.

Men jeg var ikke det da jeg var sju.

Og jeg liker faktisk å tenke, skrive, drive med bøker og kunnskap.

Det startes kriger på den måten, virkelige kriger med kuler og raketter som dreper.

Litt forskjellige.



Hva er planen?

Aserbajdsjan Posted on 14 Oct, 2020 05:08

Måten den armenske statsministeren snakker om århundregamle tradisjoner minner om argumentasjonen for dannelsen av Israel, før krigen.



Hvordan forholde seg til dette, da?

Politikk i videste forstand Posted on 14 Oct, 2020 04:02

https://www.facebook.com/events/637204593883835/

Der var den annonsen for det panelet.