Når man lager sukker av sukkerrør, kjører man først de svære stilkene gjennom en slags kvern med grove “hjul” for å få ut sevjen og dele opp stilkene. En sukkerrrørplante kan bli opptil 8 m høy, men de er ikke mer enn ca 5 cm tykke.

Plantesykdommer er ofte lokale, sier en kilde, så det er dyrket frem eller krysset frem lokale arter som er motstandsdyktige mot de plantesykdommene som måtte finnes på det aktuelle stedet.

Asia er det største produksjonsområde for sukker, dernest Syd- og til slutt Nord-Amerika, USA, altså. Der er det mest i sørstatene det dyrkes sukker, Louisiana, for eksempel.

Jeg er ikke helt sikker, men det ser ut som om plantene trenger en del gjødsel for å gro ordentlig.

Når stilkene er kvernet blir bitene lagt i varmt vann, det står “oppløst”, for å få ut sukkeret.

Så klarner man det på en eller annen måte, så det som ikke er sukker forsvinner.

Så dampes det, en del av vannet forsvinner og man har råsirup.

Deretter videre koking til man har masseo nite  

Sentrifugering comes next, ut fra det krystaller, men fortsatt råsukker. Restproduktet herfra er melasse, som brukes i produksjon av rom, og til dyrefor. Jeg husker moren min fikk tak i melasse og blandet det i en omgang med hjemmebakt brød, for å eksperimentere. Jeg syntes det smakte ok, men så vidt jeg husker blandet det seg ikke så godt i deigen, så det ble litt sånne forekomster i skivene, de datt litt fra hverandre også på grunn av det. Jeg tror ikke hun prøvde flere ganger, men det smakte som sagt greit, det kan hende man kunne gjort mere ut av det.

Fordøyelsesmessig…sukker gir energi til andre fordøyelsesprosesser. Det lagres i leveren og i musklene, og lagrene utløses ved stress (tankearbeid og kunstnerisk også) og muskelaktivitet, fysisk arbeid osv.

Fortsettelse følger.