Altså, fordøyelsesmessig…sukker gir energi til andre fordøyelsesprosesser. Det lagres i leveren og i musklene, og lagrene utløses ved stress (tankearbeid og kunstnerisk arbeid også, får man regne med) og muskelaktivitet, fysisk arbeid osv.

Sukker er et karbohydrat. Eller sukker er flere typer karbohydater, det finnes forskjellige slags sukker.

Når det gjelder sukkerroer eller sukkerbeter, som det også kalles, så befinner sukkeret seg i røttene, ikke i stilkene. Dyrking av roer er relativt nytt, sukkerrør har blitt dyrket siden oldtiden??

Sukkerroer ble brukt som vanlig grønnsak før noen kom på å utvinne sukker av dem. En tysker, Andreas Marggraf, begynte å eksperimentere med det rundt 1750. Den første sukkerfabrikken ble satt i gang i Schlesien i 1802.

Napoleon var interessert i dette i Frankrike og bygde tydeligvis opp sukkerindustri der, fordi engelsk blokade av Frankrike gjorde at de ikke fikk sukker fra Vest-India. Den industrien kollapset da han kollapset, for å si det sånn, men kom på beina igjen rundt 1840, ifølge en kilde. 

Fra 1880 er sukkerproduksjon fra sukkerroer større enn fra sukkerrør.

Både melasse og sukker var forresten handelsvare og ble fraktet til Europa fra de stedene i tropene hvor det ble produsert, Vest-India, for eksempel. Ja, slaver var en del av pakka.

Sukkerroer kan dyrkes i kaldere klima, mens sukkerrørne trives i tropisk og subtropisk kilma.

Sukkeret i plantene er et produkt av fotosyntesen.

Det produseres sukker fra sukkerpalmer også, som vel også er en fellesbetegnelse, et sted står det at daddelpalme særlig brukes til dette. Durra, en plante i gressfamilien, er også en kommersiell sukkerkilde, hvis jeg har skjønt det riktig.

Alt vi spiser brytes ned til så enkle stoffer som vi trenger, jeg lurer på om ikke det er en enkel definisjon på fordøyelse. 

Vi tygger, kjemien starter allerede i munnen, men maten siger ned i magen, hvor det meste av kjemien skjer, eller kanskje de er riktigere å si at det skjer hele veien, de prosessene fortsetter i hvert fall i tarmen også. Der tas stoffene opp og blodet fordeler det til de organene og de cellene, til slutt, som trenger dem, eller bruker dem til noe, eller lagrer dem til seinere bruk.

Karbohydrater finnes mest hos planter, og noen av dem, for eksempel stivelse, er fordøyelige for oss, men andre er det ikke, for eksempel cellulose.

Kjemisk sett er noen veldig enkle, monosakkarider er de enkleste.

Hvis jeg har skjønt det riktig ender alt dette, alle karbohydrater, som enkle sukkerarter i magen, i fordøyelsen vår, som kjemisk sett var mere kompliserte stoffer da vi tygget dem, så i prinsippet er sukker ferdig fordøyde karbohydrater, hvis man skal være litt flåsete. Men kjemisk sett høres det ikke feil ut.

Som energikilde altså, alle karbohydrater fungerer som det, “vår viktigste kilde til energi” sies det.

Så er brunt sukker mer eller mindre sunt enn hvitt? var mitt teite spørsmål i utgangspunktet.

Det endre kanskje i en diskusjon om raske kalorier, eller det finnes et annet tema i det som en ernæringsfysiolog kjenner.

Eller tomme kalorier?

Jeg tror, og jeg har egentlig ikke noe særlig belegg for å si det, bare observasjoner, men jeg tror at fordøyelse er både kulturavhengig og avhengig av psykologi. 

At fysisk akitivitet også spiller en rolle for fordøyelsen er gammel almenkunnskap.

Og hvis jeg slår inn en åpen dør i legevitenskapen hvis jeg sier det, så fint, bare få sagt det offentlig, da.

Hvis man begynner å lete etter de sunnhetsmessige sidene av typisk indiske kryddere, gurkemeie, for eksempel, så finner man raskt nettsider som virker mer som håndbøker i filosofi eller religion, kanskje til og med, de tingene henger sammen, tydeligvis. Du påvirker, holder orden på psyken din ved å spise riktig.

Så sier sikkert noen at de tar feil, det er ikke sånn det er.

Vet de det?

Det tror jeg ikke. Akkurat som praktikere har levd liv som har vært verdt å leve for dem, uten å ha noen særlig kontakt med min forskerverden, eller en ordentlig forskers verden, så lever folk i verden på sin måte, og fordøyelsen…følger med eller gjør det ikke, det finnes jo alltids medisinske problemer enten man er født i Lucknow eller Hokksund, fint navn det der Lucknow forresten, selv om det sikkert er en anglifisering av et ord i hindi eller noe sånt. Akkurat som Bakkeby og Nikkeby, jeg tror de egentlig har samiske navn som bare er blitt til de morsomme navnene.

Digresjon.

Poenget er at fordøyelsen kanskje former seg etter psyken og psyken etter fordøyelsen.

Til en viss grad.

I en tid hvor det fantes en veldig rigid oppfatning av hva som var et riktig liv, kunne man finne opp begreper som sikringskost, og det fungerte for de fleste. 

Neppe alle helt, men man levde. Trygt og ok, men kanskje i lengden litt kjedelig, eller i neste generasjon oppstår det nye behov.

Hvis man fortsatt lever sånn gammeldags i dag kan jo det der fortsatt fungere, det er min idé, mens hvis man lever annerledes er det også ok, eller det er bare friheten man er ute etter, uansett, da. Det er i hvert fall mulig å leve på mange måter, kroppen har forskjellige muligheter, det må da stemme, innenfor visse rammer.