Ifølge det norske matleksikonet er demerarasukker råsukker fra tidlig i prosessen, fra den første raffineringsprosessen, sier den. Da er sukkerkrystallene dekket av melasse, som gir dem den lysebrune fargen. Det er større korn enn i vanlig strøsukker, men også tørt som vanlig sukker. 

Det inneholder litt protein og mineraler, så faktisk, noe annen næring er det snakk om, selv om jeg ikke aner om det er nok til å gi noen stor ernæringsmessig effekt.

Men noe er det.

Det jeg pleide å kalle brunt sukker da jeg vokste opp, litt kladdete, er vanlig sukker blandet med sirup. Det står rørsukkersirup på pakka, men jeg vet ikke om det spiller noen rolle ernæringsmessig om det kommer fra sukkerrør eller roer, sirup er vel i hvert fall bare sukker og vann i en bestemt blanding. 

Så jeg tror ikke det er noe annet enn…sukker, egentlig, i den typen, og dermed vel heller ikke noen annen næring enn sukker. Hvis man skal stole på mine kilder og på det som står på pakka.

Man skulle kanskje tro at graden av raffinering i hvert fall var viktigere enn hvilken plante man har brukt til produksjonen, for man ender vel til slutt med kjemisk rent sukker, sukrose, når det er snakk om hvitt sukker, mens lenger ned i raffineringsprosessen er det tydeligvis igjen i hvert fall litt av selve planten og de næringsstoffer som måtte finnes der.

Kilder til alle sukkerartikler:

  • Kjell E. Innli: Matleksikon, Kom Forlag 2007.
  • Larousse Gastronomique, engelsk utgave, Hamlyn 2001
  • Alan Davidson: The Oxford Companion to Food, OUP, Oxford, New York, etc 1999.