Etter å ha slåss med min egen økonomi nå noen år, ikke minst fordi jeg måtte låne en god del penger for å «utvikle» den stekespade- og også kjøkkenredskapsideen. Jeg tipper enhver gründer kjenner til en sånn periode, bortsett fra at jeg har valgt «the hard way» og betalt hele greia selv, eller rettere sagt venner og slektninger har båret meg med sine bankkonti og velvilje, jeg har ikke orket å ikle meg byråkratiske gevanter hverken av privat eller offentlig karakter og har altså ikke begynt å øve meg på å skrive søknader og fylle ut skjemaer.

I og for seg hadde jeg faktisk hatt pengene, jeg arvet en slump for noen år siden, men jeg var lur nok til å låne bort omtrent det jeg trengte til dette, og mesteparten er ikke kommet inn igjen. Det jeg faktisk har fått tilbake var atskillig mindre summer, som jeg lånte bort til folk med virkelig og jeg tror vanligvis dårlig råd, alt det fikk jeg tilbake i god orden, så all respekt fra meg til folk som er vant til å slite og vant til å være fattige, kanskje, de holder tydeligvis lettere ord. De er vant til å ha det vanskelig, de vet hva det er.

Det kan gjerne legges til at systemet og tidene er såpass uvanlige og rare, særlig når det gjelder penger var FrP-Høyre-regimet ikke spesielt ok å forholde seg til, i hvert fall språkbruken fra de der ministrene var så krass at det var flere enn meg som skvatt. Høyre har mere erfaring med profesjonell markedsføring og flere behagelige ord på lager, men jeg vet ikke i hvor stor grad sosialpolitikken osv egentlig er endret siden da.

Men det jeg skulle si var at jeg kan forstå noe av det som følger med å ha ansvaret for en bedrift, man er for eksempel nødt til å ha noe penger tilgjengelig til enhver tid eller til andre formål enn privat forbruk, som man ikke kan bruke opp uten videre, og det tenker man kanskje ikke over når man har lønn og fast jobb. Der ligger vel Carl I. Hagens politiske engasjement, jeg tipper det har noe med faren å gjøre, som vel var sjef for Nesoddbåtene. Han døde relativt tidlig, i 1969, og selv om jeg ikke har lest Hagens selvbiografi, kan man jo gjette på at det har satt noen spor, som sagt uten at jeg vet noe om det.

Kanskje på tide å bli litt mere flerspors, både for ham og det Fremskrittspartiet som han mer eller mindre startet opp og drev, sikkert med navn fra programmet til Høyre, som vedtok allerede rundt 1970 at de var et «fremskrittsvennlig» parti eller noe sånt. Det sto i prinsipprogrammet deres i hvert fall inntil nylig.

Det er vel ikke helt riktig å kalle FrP et énsaksparti, men all politikk kan ikke begrunnes ut fra næringsfrihet, selv om bedrifter er viktige, er samfunnet tross alt mer enn bedrifter.