En ting jeg kom til å tenke på er hentet fra det året jeg jobbet på kafé. Der jeg var og den gangen fikk vi gjøre alt, det var skikkelig gøy, jeg lagde mat etter egne oppskrifter (dagens suppe), smurte smørbrød, ryddet, vasket opp, og vi tok i det hele tatt ofte bare tak der det trengtes.

Jeg kan være temmelig maniac på jobb, interessert i alt og prøver virkelig å gjøre mitt beste, og renslighet er jo selvfølgelig et tema når du plutselig serverer vilt fremmede mat og tar betalt for det. Jeg husker jeg plutselig la merke til hvor ofte jeg klødde meg i håret, tok meg til nesa, alle mulige sånne små (u)vaner som normalt og privat ikke spiller så stor rolle så lenge man ikke er virkelig grisete.

Jeg prøvde jo å vende meg av med mest mulig, men jeg husker at det ble mye håndvask, mange ganger om dagen, før jeg kom så langt.

Den der COVID 19 eller hva noen har døpt den er jo i utgangspunktet en luftveisinfeksjon, og det betyr at akkurat sånne vaner ute i byen betyr noe, plutselig.

Så da må man jo bare tenke, og oppføre seg deretter så langt det går.