https://www.tv2.no/a/11774208/

Jeg synes dette ikke var en så dårlig oppsummering av situasjonen akkurat nå.

Et moderne diktatur, kan man jo si, akkurat som moderne fattigdom i Vesten og i hvert fall i Norge er noe litt annet enn på 30-tallet, i hvert fall var det det inntil nylig.

Jeg tror typisk norske metoder når man vil få det som man vil på tvilomme måter, er å gå bakveier, ignorering, kanskje forglemmelser, at noen har snakket sammen, antydninger istedenfor rene ord, sånne ting ødelegger diskusjoner og ordentlige avgjørelser når det er sånn, oftere enn tydelig og synlig brutalitet. Man gjør mest mulig uten at det merkes, og har man sagt noe galt har man tapt, så det gjør man ikke, uansett om det stemmer med det som faktisk skjer eller ikke.

Jeg sier ikke at dette skjer hele tiden, jeg sier at når det brukes tvilsomme eller skitne metoder skjer det ofte skjult.

Gradvise tilstramminger er vel heller ikke uvanlig, et lite skritt av gangen.

Idag ser man også etter min mening veldig tydelig et problem som finnes overalt, men som i dagens spesielle situasjoner, ikke bare i koronasammenheng, blir satt voldsomt på spissen:

At mange ikke synes naboens aktiviteter er viktige – “det må jo alle skjønne” – og at man da i praksis driter i det, man ødelegger for den samme naboen, fordi, i ens eget liv, i ens egen moral, eller i ens egne vaner, betyr det ikke stort eller er til og med sett ned på eller sett på som uvesentlig.

At man selv bare har én livsstil av mange ser man i sånne tilfeller ikke, man vet jo at…sånn er det.

Alle vet jo det.

Når det kommer en akutt situasjon synes det plutselig hvor problematiske sånne enøyde holdninger faktisk er.

Men for eksempel noens holdning til kunst og kultur har vært der lenge, og moralisme i forhold til drikking er ikke akkurat ukjent i Norge.

Er Oslos tilstand et samtaleemne på en normal og rimelig måte?

Er tilstanden til i hvert fall tre, eller var det flere bransjer det? Kultur, servering, turisme, hotell og overnatting, disse er i hvert fall rammet i den grad at vi i verste fall kan snakke om å skru utviklingen her i Oslo tilbake mange år, og antagelig mange andre steder, jeg klarer bare ikke å følge med på alt.

Hvis noen faktisk vil det, så please, rekk opp hånda så vi vet hva vi har å gjøre med.

Det argumenteres friskt med at festing og alkohol ikke er noe man egentlig trenger.

Det er koblet med at noen av de tiltakene som i praksis stenger ned Oslo halve døgnet – etter min mening ikke er funksjonelle. Nesten ingen smitteveier har gått via restauranter og puber. Det har vært noen få spektakulære tilfeller, men de kan heller ikke påvises i stor grad i statistikken, det er for lite, tvert imot ligger både kultur og uteliv, selv når man regner med disse, nært null smitte.

Faktisk.

Folk man diskuterer med på sosiale medier hører ofte ikke på dette, man møter isteden halvkvedede viser om at man ikke klarer å oppføre seg i fylla, det blir ikke brukt sånne ord, men det er noen ganger det som ligger bak.

Jeg er introvert og har ikke bruk for å gå å mye ut, for meg kunne kafeer og retauranter godt ikke ekistert, dette er meldlinger som kommer.

Underforstått, din sosiale livsstil kan ikke kreve noen plass.

Utspill diskuterer også ofte ikke situasjonen, men moralen eller den sosiale innstillingen til den man diskuterer med.

Norge viser frem en både autoritær og totalitær side, ikke minst når debatt-temaene noen ganger er nærmest 100% enten-eller – mener du vi ikke skal gjøre noe?

Nei, det mener jeg ikke, og det er et tema som egentlig ikke har vært et poeng for de fleste, og som uansett er usaklig i seg selv, etter min mening.

Men det brukes allikevel som argument mot å gjøre mindre eller gjøre noe annet enn – nærmest alt eller i hvert fall hva som helst som er…mer.

Det finnes mellomting som ikke vurderes, og det finnes som sagt tiltak som bommer på målet.

Helseargumentene må som alt annet måles mot andre hensyn, også i denne situasjonen. Dette er også politikk, og legene kan ikke styre politikken.

Og de argumentene må også sjekkes i seg selv.