Mange, inkludert meg selv, er opptatt av frihet og har vært det lenge. Men det lar seg gjøre å jobbe for egne interesser og fellesskapets beste, noen ganger til og med samtidig.
Frihet er heller ikke én ting, ikke nødvendigvis det samme for meg som for naboen, og ikke alltid noen enkel ting.
Jeg tror vi alle føler frihet og trenger og lager oss frihet på temmelig forskjellige områder i livet og i verden, og på forskjellige måter. Så det gjelder å ta hensyn, og å lage samfunnet sånn, også, at det tar hensyn, så man ikke ødelegger helt for andre.
Systemer kan gi meg frihet, og systemer kan ta bort frihet.
Ett problem når man får frihet etter å ha vært ufri, er at dårlige ting også kommer opp, ikke bare gode.
Så man får passe på litt. Noen slipper seg løs på litt kjipe måter, andre har et hangup på strenghet.
Det gjelder å finne balansen...
Litt igjen av Christian IVs by, blant nyere forretningsarkitektur.
Jeg tror nok kultur, servering, overnatting, transport og andre lener seg på hverandre, ellers er jeg helt enig i det Kristjánsson sier om den psykosiale folkehelsa.
Hva bransjen trenger vet de vel best selv, regjeringen vet det i hvert fall ikke, og vel heller ikke departmentene, så noen må fortelle dem det, akkurat som man måtte i kulturbransjene.
