Et kyllinglår, ganske stort, fra en produsent som i hvert fall reklamerer med dyrevelferd og litt grønn profil.

Det ble to ideer, og så ble de blandet til slutt.

Stekeskorpe eller ikke stekeskorpe kan jo være kilde til både det ene og det andre, familiekrig eller konflikter, og jeg hører altså hjemme i det skiktet som blir sur av tørt kjøtt, men ikke av kokt kjøtt…

Et kyllinglår er uansett vanskelig å ødelegge.

Litt steking i smør først, man kan si for syns skyld, men det forandrer smaken litt selv om det sprø forsvinner i en saus. 

Litt steiking helt til slutt kan kanskje rette opp noe av det.

Mye krydder kan man og bør man kanskje ha oppi fettet fra begynnelsen, og koker man videre med vann også oppi, kan man jo ta oppi hva som helst, hvitløk, for eksempel, uten å være redd for at fettet bærer preg av gammel stekeos eller at hvitløken blir for mye stekt.

Altså stekte jeg det kyllinglåret i smør og sesamolje først, så 5-6 fedd hvitløk, delt i to, og vann.

I den andre panna broccoli-opplegg, omtrent like mye hvitløk i den samme fettblandingen først. Så vann der også, beregn mengden så man kan koke broccolibitene i væsken så lenge at den blir som man vil ha den og sausen setter seg i den og det ikke er så mye igjen i gryta. Selv om man kræsjer hvitløken, som jeg gjorde når den var passe myk, er innkoking også en grei måte å unngå vanlig meljevning, hvis man ikke vil ha det.

Hvilke kryddere som var i hvilken saus husker jeg ikke lenger, men de var i hvert fall forskjellige, kyllingsausen en god del sterkere (ymse chili-sauser) og broccolisausen søtere, med søt sennep oppi, blant annet. Begge kunne vært spist som de var, og på tallerkenen kan man godt øse dem opp hver for seg, og så la det være en dam på midten hvor de kulturelle kompromissene lages.

Forsåvidt er de kompromissene en realitet allerede fra starten av, med den blandingen av smør (typisk norsk) og sesamolje (vet ikke helt hvilken del av Asia det er mest populært, men i hvert fall Kina, tror jeg).

Jeg stekte faktisk det kyllinglåret litt til slutt, i bare smør og litt salt, og noe av det fettet ble også med ut på tallerkenen. Selvfølgelig en lettvinn og ikke alt for slankende måte å lage mere smak.

Jeg synes å huske at noe Singapore-mat jeg prøvde å lage en gang smakte omtrent sånn, kanskje indonesisk også litt i denne retningen, uten at jeg har sjekket ordentlig oppskrifter derfra, om det brukes smør i sausen noen gang, for eksempel. Men jeg fikk en gang en oppskrift av en jeg kjenner som er fra Singapore, men kinesisk, og sherry var det i hvert fall i en gryte hun lagde. Det må man vel i hvert fall si er opprinnelig europeisk, og det finnes sikkert andre eksempler. India og England har i hvert fall påvirket hverandre mye, matmessig også.

Det der med rendyrket, originalt, autentisk…det finnes jo sikkert, men kanskje ikke alltid sånn som man tror, og i det øyeblikket man går lei av noe eller føler seg for trygg og kjedelig, hvem hindrer deg i å kjøpe litt av naboens ingredienser?

Det som står på benken og som var med i disse sausene var i hvert fall

brunt sukker (den klissete typen)

sterk, svenskprodusert chilisaus

Tabascosaus

tørket estragon

tørket salvie

balsamicoeddik, middels dyr

salt (Maldon, men det var kanskje bortkastet her med så mange andre, sterke smaker)

paprikapulver (spicy, men bruk det du har)

Dijon-sennep

Bergbys søte sennep

gurkemeie-pulver

spisskummen, også malt

Den ene sausen var jo da pønsket ut til å passe til broccolien og den andre til kyllingen, men noen ganger lurer jeg på om man like godt kunne byttet, forskjellen ville da være kontrasten og samspillet med det som ligger oppi gryta, kjøttet eller grønnsakene. Uansett ble broccolien skikkelig dynket i saus (blomstene oppfører seg jo sånn, så pass på å begrense fettmengden litt, eller så føles hjerteinfarktet lett innen rekkevidde).

Både å koke og steke dette tar litt tid, og jeg har altså ikke tatt tida, men stikk i en tjukk bit av kjøttet, og rødt blod er tross alt ikke tingen, vent med å servere til det kommer klar væske. Kommer det ingenting uansett hvor mange hull du lager i den der kjøttbiten er det i hvert fall på tide å ta den.